Demokrati

Kan ungdommen redde lokaldemokratiet?

Valgdeltagelsen blant unge økte markant ved forrige kommunevalg. Hva kan gjøres for at denne trenden holder seg også i høstens valg?

Jan Erik Grindheim

Publisert: 19. februar 2023

Til høsten er det kommunestyre- og fylkestingsvalg. Slike valg trekker normalt langt færre velgere enn stortingsvalgene. Men i år kan det kanskje bli annerledes? I hvert fall når det gjelder yngre velgere. For i 2019 var det faktisk ti prosentpoeng flere blant de aller yngste som stemte enn fire år tidligere.

Samlet sett gikk valgdeltagelsen opp fra 60 til 65 prosent mellom 2015 og 2019, og den største økningen var blant førstegangsvelgerne, altså de mellom 18 og 21 år. Her gikk deltagelsen opp fra 43 til 53 prosent. Men også de litt eldre gikk oftere til urnene. Faktisk var det totalt sett ti prosentpoengs økning blant alle velgerne under 30 år. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Unge listekandidater

Valgforsker Johannes Bergh har forklart den høye deltagelsen blant de yngste med at klima og miljø engasjerte ekstra mye i dette valget. Samtidig legger han til at valgdeltagelsen blant unge har vist en positiv utvikling over tid, og at det også har vært en langsiktig trend med mer politisk engasjement blant unge.

Etter valget i 2019 ble det faktisk registrert 999 unge folkevalgte i norske kommuner. Dette tilsvarer en tiendedel av de lokalt folkevalgte. Prosentandelen unge har aldri vært høyere, og før siste kommunevalg kunne NRK vise at antall førstegangsvelgere på valglistene hadde økt med hele 21 prosent.

Likevel er unge fremdeles underrepresentert i forhold til hva deres andel av befolkningen skulle tilsi, og frafallsraten er høyere enn blant eldre. Hvordan dette vil bli i høstens valg, er vanskelig å si. Men, som professor Jacob Aars ved Universitetet i Bergen påpeker, førte nok de unges engasjement i klimasaken til at det ble viktigere for partiene å ha unge kandidater på listene ved valget i 2019.

Saksfokuset er viktig

Der er vi vel ikke akkurat i kommunepolitikken for øyeblikket. Så langt i år har det meste handlet om sviktende eldreomsorg, manglende sykehjemsplasser, og det faktum at norske kommuner ikke ser ut til å ha forberedt seg på at antall eldre vokser, og at det fremover vil være langt flere eldre som trenger omsorg.

Hvem som skal stå for denne omsorgen, er vanskelig å si. Men i en nylig publisert forskningsartikkel i Journal of Family Research, hvor spørsmålet til mer enn 50.000 respondenter var om «voksne barn har plikt til å yte langsiktig omsorg for sine foreldre», viste dette seg å være minst aktuelt for de spurte i Norge og de andre nordiske landene. Underforstått: dette er en samfunnsoppgave, som i vår velferdsmodell langt på vei vil si et kommunalt ansvar.

Sammenlignet med resten av Europa, går det et klart skille her mellom land med en protestantisk religiøs tradisjon, og katolske og ortodokse land, hvor langt flere av de spurte mener at «langsiktig omsorg for sine foreldre» primært ligger hos egne barn. Ja, selv i et så sekularisert samfunn som det katolske Frankrike, ser dette ut til å være normen. Spørsmålet er om dette vil endre seg hvis yngre mennesker i Europa engasjerer seg mer i politikken, og da særlig på overstatlig nivå i EU. Det vil si i valg til Europaparlamentet.

Europeisk trend

Som i norske kommunevalg, har også valgdeltagelsen til Europaparlamentet alltid ligget langt under nasjonale valg, og den har bare gått nedover jo mer lovgivende makt Europaparlamentet har fått i EU-systemet. Men i 2019 snudde dette, spesielt blant unge.

Mens valgdeltagelsen til Europaparlamentet var på bare 43,09 prosent i 2014, gikk den opp til 50,6 prosent i 2019. Dette var det høyeste tallet siden 1994, og økningen i deltagelsen blant velgere under 25 år var på hele 14 prosentpoeng, mens den økte med 12 prosentpoeng blant de mellom 25 og 39 år.

Muligens skyldes dette at Europaparlamentet har fått utvidet sin lovgivende makt på områder som unge mennesker er opptatt av, for eksempel klimapolitikken. Men kanskje også fordi den europeiske integrasjonsprosessen har ført til en koordinering og harmonisering av EU-landenes velferdspolitikk, som har beveget seg mer mot de nordiske landenes modeller enn motsatt vei.

Langsiktig investering

Hvis trenden med økt deltagelse blant unge skal fortsette også i årets norske lokalvalg, må nok valgkampen dreie seg om noe mer enn eldreomsorg og sykehjemsplasser. Dette er selvsagt viktige oppgaver for kommunene, men de har også et ansvar for å gi unge en god oppvekst.

Føler de unge at kommunepolitikken virkelig betyr noe for en god skole, et velutbygget lokalt miljøvern og spennende fritidsklubber, vil de sikkert den dagen de får lov til å stemme, også tenke på de eldre, og hvordan de kan være med på å bygge opp et godt lokalsamfunn for alle. Det er tross alt bare dagens unge som kan redde demokratiet i fremtiden, om det er på lokalt, nasjonalt eller overstatlig nivå.

Innlegget er publisert i Fædrelandsvennen 17.2.2023.

Publisert: 17. februar 2023