Er skolevalget bare politikershow og standup, eller kan det faktisk fortelle noe om de politiske tendensene i samfunnet? Skolevalget har i årevis vært en viktig del av valgkampen i Norge. Helt siden 1980-tallet har elever på en rekke videregående skoler i Norge gjennomført prøvevalg i forkant av kommunestyre- og fylkestingsvalg og stortingsvalg. I dette Civita-notatet ser vi på forholdet mellom skolevalget og de ordinære valgene. Sier skolevalgene noe om hvilke partier som er i medvind og motvind? Reflekterer forholdet mellom blokkene i skolevalget om velgerne ellers lener seg mot høyre eller venstre?

Og hvordan blir skolevalget etter 22. juli? I 2011 ble de tradisjonelle skoledebattene avlyst som en følge av terroraksjonen mot AUF på Utøya, og erstattet med valgtorg. I år har mange valgt å beholde det som i utgangspunktet var en unntaksordning. Kan endrede rammer rundt skolevalget ha noe å si for skolevalgets betydning? Hvordan påvirker dette ungdomspartienes valgkamp? Hva slags fordeler og ulemper er det med valgtorg kontra debatt? Hva slags betydning kan endringene få for skolevalgets fremtid?

Last ned notatet her: