Demokrati

Hva er liberalt demokrati?

Etter tiår der stadig flere land ble demokratiske, har det de siste årene vært en viss tilbakegang. 2014 kan vise seg å bli viktig for veien videre. I Norge feirer vi Grunnloven, som la premissene for det liberale demokratiet hos oss. Lærdommene kan være verdt å spre, skriver Marius Doksheim i Morgenbladet.

Marius Doksheim

Publisert: 3. januar 2014

Demokratiet i 2014

Av Marius Doksheim, fagsjef i Civita.

Det liberale demokratiet krever langt mer enn at flertallet bestemmer.

I løpet av 2014 er det valg i flere verdens mest folkerike demokratier, India, Indonesia, Brasil og USA. Det er også valg til det europeiske parlamentet, og i Skottland vil man stemme over løsrivelse. Det vil sannsynligvis bli klarere om den arabiske våren styrket eller svekket demokratibevegelsene i regionen og i hvilken grad det europeiske demokratiet trues av ekstreme partier og bevegelser. I klimaforhandlingene vil vi få se hvorvidt man på en relativt demokratisk måte kan komme til enighet om store endringer på globalt nivå (selv om veikartet her har sitt store mål i Paris i 2015). I Norge markeres 200-årsjubileet for Grunnloven, og det vil bli en stor diskusjon om en kommunereform vil føre til mer eller mindre lokaldemokrati. Det er ikke spesielt spenstig å spå at demokratiet, dets fortid, fremtid og virkemåte, vil være et av de grunnleggende diskusjonsemnene i året som kommer.

Som oftest regnes essensen i demokratiet for å være deltakelsen i valg og det faktum at folkeflertallet bestemmer,. Og uten denne metoden for påvirkning og medbestemmelse, intet demokrati. Men flertallsavgjørelser alene gir ingen garanti for verken gode avgjørelser, rettferdighet eller stabilitet. Det er først når man har et liberalt demokrati, med det dette innebærer av mindretallsgarantier, liberale rettigheter og rettstatsprosedyrer, at demokratiet kan fungere slik det bør gjøre.

Demokratiet er heller ikke en metode for å oppnå enighet. Vi skal ikke alle bli enige. Tvert imot, et velfungerende demokrati fungerer på den måten at konflikter og uenighet håndteres gjennom kompromisser. Ingen blir helt fornøyd, men færrest mulig faller utenfor. At uenighet og ulike interesser kommer frem, er derfor avgjørende for om demokratiet fungerer eller ikke.

Til slutt innebærer ikke demokrati at flest mulig avgjørelser skal tas av folkevalgte politikere. Et sterkt og mangfoldig sivilsamfunn, en velfungerende markedsøkonomi og personlig frihet er også viktige bestanddeler i et vitalt demokrati. Noen avgjørelser må tas i fellesskap, men på de fleste områder får man de beste resultatene når hver og én tar beslutninger og konsekvensene av dem på egenhånd.

Innlegget er på trykk i Morgenbladet 3.1.2014.