Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Menneskerettigheter

Den aggressive antirasismen

Antirasismen oppfattes som aggressiv fordi den ER aggressiv.

Eirik Løkke

Publisert: 22. februar 2022

Det var interessant å lese portrettintervjuet med Lisa Esohel Knudsen i Vårt Land 28.1.22. Hun formidler en viktig historie i sin bok Det er personlig – om rasisme og ytringsfrihet. Alle som er opptatt av å gjøre Norge bedre, gjør lurt i å lytte.

En av bekymringene Lisa formidler i intervjuet, er at antirasismen oppfattes som aggressiv. Knudsen mener at det delvis skyldes at ytre høyre utnytter skepsisen mot antirasismen.

Men årsaken til at antirasismen oppleves som aggressiv, er at antirasismen altfor ofte ER aggressiv. Det gjelder særlig internasjonalt, men også i Norge kan vi observere de samme tendensene. Denne «woke» atferden materialiserer seg ofte i en form for «cancel culture» (kanselleringskultur). I engelskspråklige medier kan vi daglig lese eksempler på en bevegelse som jakter nye ofre blant dem som ikke tilfredsstiller bevegelsens krav til ideologisk renhet.

Debatten rundt Kate Clanchy

Alex Iversen har i Aftenposten (1. feb) gjengitt den grufulle behandlingen av forfatter Kate Clanchy, som ble beskyldt for å spre rasisme gjennom sitt forfatterskap. Som Iversen understreket, dreide ikke debatten seg om hvorvidt Clanchy fortjente kritikk for valget av metaforer og språklige bilder. Den kritiske offentlighet er en essensiell del av det deliberative demokratiet, og må ikke forveksles med kanselleringskultur. Men en kritisk offentlighet fordrer at man hovedsakelig diskuterer ideer, ikke personer. Det som rammet Clanchy, var moralsk fordømmelse, tap av omdømme og tap av forlagskontrakt.

Interessant nok mente Lisa Knudsen i et svar (Aftenposten 2. feb) til Alex Iversen, at Clanchy ikke ble rammet av kanselleringskultur, men kun ordinær kritikk. Det svaret tror jeg forklarer hvorfor man forbinder dagens antirasisme som særs aggressiv. Dette fordi formålet med prosessen mot Clanchy var ikke seriøs kritikk, men å skremme andre personer fra å utfordre woke-bevegelsens moralske autoritet. Dehumaniseringen ville gjort enhver person suicidal. Clanchy var intet unntak.

Kritikk fra Obama

En av de tydeligste kritikerne av denne bevegelsen er tidligere president Barack Obama, som særlig har kritisert den ekstremt aggressive oppførselen som preger tastaturkrigerne på Twitter. Det å institusjonalisere denne formen for aggressiv fordømmelse (call-out culture) er ikke særlig progressivt, ifølge Obama. Snarere er det intolerant og en oppskrift på kontraproduktiv oppførsel. Den afroamerikanske professoren John McWhorter går enda lenger. Han mener woke-bevegelsen har egenskapene til en religiøs sekt, bortsett fra begreper om nåde eller tilgivelse.

I så måte er det ikke rart at mobben har effekt: I USA svarer over 60 prosent av velgerne at de er redde for ytre politiske meninger. I Norge svarer over halvparten av unge at de er redde for å ytre seg. Den intolerante og aggressive antirasismen gjør det paradoksalt nok vanskeligere å bekjempe rasisme. For selv om norske og vestlige samfunn aldri har vært mindre rasistiske og mer opptatt av likeverd, har vi fremdeles en jobb å gjøre for å sikre reelt likeverd for alle.

Underminerer ordskiftet

Woke-bevegelsen underminerer ikke bare kampen mot rasisme gjennom å fremmedgjøre naturlige allierte, den undergraver også det offentlige ordskiftet ved å gjøre folk med gode intensjoner redde for å ytre seg. Hvis man ønsker at antirasismen skal fremstå mindre aggressiv, kan det være lurt å opptre mindre aggressivt.

Innlegget er publisert i Vårt Land 20.2.2022.

mer om rasisme

Eirik Løkke

En personlig historie om rasisme og ytringsfrihet

Ny episode av Liberal halvtime med Lisa Esohel Knudsen, forfatter og rådgiver i Minotenk.
Ytringsfrihet
Eirik Løkke

Man trenger ikke være «woke» for å bekjempe rasisme

«Å bekjempe rasisme gjør vi gjennom å legge vekt på toleranse og mangfold, ikke ved å erstatte liberalisme med en autoritær woke-ideologi», skriver Eirik Løkke.
Ytringsfrihet
Mathilde Fasting

Aggresjon er forståelig i møte med urettferdighet og rasisme, men det løser ingenting

Så lenge vi lever i liberale demokratier og har ytringsfrihet og valgmuligheter, kan vi alltid forsøke å ta riktige valg. Å fjerne historien, eller å bidra til polarisering og diskriminering, er ukloke valg, skriver Mathilde Fasting i Aftenposten.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Publisert: 22. februar 2022
Rasisme
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Grønland
Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.
InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS
EU, Europa, forsvar, millitære, forsvarssamarbeid,
Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.
PopulismeEU og EØS
gravid abort
Per Christiansen

EU-retten og abort

BREV nr. 92

Abort er et følsomt tema. På ulikt moralsk, etisk og religiøst grunnlag trekker velgere ulike konklusjoner, og synspunktene varierer fra land til land. Dette tilsier at EUs lovgiver er tilbakeholden. EU-retten omfatter ikke abort direkte, men den spiller likevel en viss rolle. 
Bioteknologi og etikkEU og EØS
Hugo Chavez, Caracas, Venezuela, Latin-Amerika
Eirik Løkke

Fem punkter om Venezuela

InternasjonaltTotalitære og autoritære regimer
Donald Trump
Eirik Løkke

Jeg tror USAs demokrati vil overleve Trump

Ett år med Trump: Det er vanskelig å observere et tydelig politisk prosjekt fra USAs 47. president – utover ham selv.
DemokratiUSA
Susanne Haaland

Forvaltningens evne til å gjennomføre: Rettsliggjøring uten realisme

Torstein Eckhoff advarte mot troen på lovens magiske kraft – forestillingen om at et problem er løst bare fordi det er regulert. Denne innsikten fortjener fornyet oppmerksomhet.  
Institusjoner og forvaltningRettsstat

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo