Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Bård Larsen
Demokrati

Den lange røde tråden

Ingen i dette landet er noe særlig bekymret for Rødt. Det er ståket rundt som er spennende. Det som virkelig er interessant er hvordan mange på den radikale venstresiden flokker seg i slappe ryggmargsinitierte forsvar av dem. Venstrefascismen kjennes ikke igjen. Og dette går som en rød (!) tråd gjennom store deler av den venstreorienterte minnekulturen: eufemismer og bortforklaringer, skriver Bård Larsen i Klassekampen.

Bård Larsen

Publisert: 27. august 2012

Av Bård Larsen, historiker i Civita.

Redaktør Bjørgulv Braanen gjør det igjen, for andre gang på et år: Han forveksler vanlig kritikk fra meg med ønsket om å forby noe.

Forrige gang det skjedde, var da jeg kritiserte den naive omtalen av Bertolt Brechts forfatterskap i forbindelse med oppsetninger på norske teatre. Vips ville jeg fjerne Brecht fra plakaten, i god mccarthyistisk ånd. Nå har jeg kritisert det jeg mener er Rødts autoritære partiprogram. Vips vil jeg forby partiet.

Jeg finner det svært merkelig at Braanen gjentar dette argumentum ad hominem. Kan det være fordi Braanen er i en politisk tradisjon hvor gjennomgangstonen har vært å forby det man ikke liker? Men altså: Nei, jeg vil selvsagt ikke forby Rødt, og heller ikke nekte dem talerett i noen som helst fora. Dette vet Braanen veldig godt. Åpen offentlig kritikk av en politisk tankegang og mccarthyisme er vel ikke akkurat to sider av samme sak. Om Bjørnar Moxnes og Rødt vil ha revolusjon i Norge, så må de i det minste tåle svar på tiltale.

Rødt behandles stemoderlig av Braanen, men forsvaret virker en anelse halvhjertet. Det må han vel, all den tid det i Klassekampens formålsparagraf står at avisa skal drives «ut ifra et revolusjonært, sosialistisk grunnsyn.»

Ingen i dette landet er noe særlig bekymret for Rødt. Det er ståket rundt som er spennende. Det som virkelig er interessant er hvordan mange på den radikale venstresiden flokker seg i slappe ryggmargsinitierte forsvar av dem. Venstrefascismen kjennes ikke igjen. Og dette går som en rød (!) tråd gjennom store deler av den venstreorienterte minnekulturen: eufemismer og bortforklaringer. Et tilsvarende revolusjonært, konstitusjonsfiendtlig parti på høyresiden ville blitt angrepet fra alle hold. Klassekampen ville ikke være nådige. Det er og forblir en interessant studie i moderne politisk antropologi: En t-skjorte med Mao (50 millioner døde) gjør fremdeles suksess i selskapslivet, en med Pinochet (3000 døde) gjør det ikke.

Foreløpig har jeg ikke hørt noen fornuftig begrunnelse for hvordan partiprogrammet kan oppfattes som demokratisk. Likeledes er det få eller ingen som egentlig tar revolusjonsretorikken på alvor. Da har Rødt et problem: De kan ikke stå inne for helt avgjørende sivilisatoriske grunnforestillinger i sitt eget program. Mer useriøst er det vel ikke mulig å bli? Vil Rødt kuppe stats­institusjonene, om de får nok velgere med seg? Er Arbeiderpartiet kapitalkreftenes og borgerskapets håndlangere som må nøytraliseres med makt? Rødt begrunner jo hvorfor vi i det liberale Norge må ha revolusjon: «Historisk har makthaverne brukt alle tilgjengelige midler for å holde på sine privilegier.» Statskupp, ja. Borgerkrig? Mulig det. Men helt sikkert verken fredelig eller demokratisk.

Partiprogram må være klare, de må kunne leses «face value». Et kreativt innspill i så måte kom på Facebook: Programmet til Rødt måtte leses med Gadamers hermeneutiske metode. Velkommen til det glade kaos.

Det er ikke på noen som helst logisk stringent måte mulig å argumentere for det demokratiske i å avvæpne borgerskapet, ta kontroll over militærmakten og overta de sentrale samfunnsinstitusjonene gjennom en revolusjon i et allerede etablert liberalt demokrati. Med mindre man mener at demokrati og flertallsdiktatur er synonymer, da. De historiske analogiene er slik sett av det mer uheldige slaget, og der har Rødt intet lært.

Selv om det er tretti år siden jeg var ungkommunist, har heller ikke jeg glemt min Marx. Braanen siterte den unge Karl Marx fra 1847: «Vi har intet ønske om å bytte bort frihet for likhet.» 28 år senere, i 1875, var tonen en annen. I «Kritikken av Gotha-programmet» skrev den eldre Marx følgende: «Mellom kapitalismen og det kommunistiske samfunn ligger en periode av revolusjonær transformasjon fra den ene til den andre. Tilsvarende finnes også en politisk overgangsperiode innen hvilket staten ikke kan være noe annet enn det revolusjonære proletariatets diktatur.» Sannelig min hatt.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 25.8.12.

Publisert: 26. august 2024
Demokrati Rødt
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Grønland
Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.
InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS
EU, Europa, forsvar, millitære, forsvarssamarbeid,
Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.
PopulismeEU og EØS
gravid abort
Per Christiansen

EU-retten og abort

BREV nr. 92

Abort er et følsomt tema. På ulikt moralsk, etisk og religiøst grunnlag trekker velgere ulike konklusjoner, og synspunktene varierer fra land til land. Dette tilsier at EUs lovgiver er tilbakeholden. EU-retten omfatter ikke abort direkte, men den spiller likevel en viss rolle. 
Bioteknologi og etikkEU og EØS
Hugo Chavez, Caracas, Venezuela, Latin-Amerika
Eirik Løkke

Fem punkter om Venezuela

InternasjonaltTotalitære og autoritære regimer
Donald Trump
Eirik Løkke

Jeg tror USAs demokrati vil overleve Trump

Ett år med Trump: Det er vanskelig å observere et tydelig politisk prosjekt fra USAs 47. president – utover ham selv.
DemokratiUSA
Susanne Haaland

Forvaltningens evne til å gjennomføre: Rettsliggjøring uten realisme

Torstein Eckhoff advarte mot troen på lovens magiske kraft – forestillingen om at et problem er løst bare fordi det er regulert. Denne innsikten fortjener fornyet oppmerksomhet.  
Institusjoner og forvaltningRettsstat

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo