Når skal vi begynne å prioritere det viktigste først?
Om det blir en reell styrking av Forsvaret vil koke ned til et spørsmål om hvorvidt det er mulig å bevilge mindre penger til andre sektorer.
Publisert: 4. mai 2023
I en innsiktsfull kommentar (28. april) redegjør Sverre Strandhagen for Forsvarskommisjonens arbeid og sannsynlige konklusjoner. Det er liten grunn til å tvile på at kommisjonen vil foreslå økte bevilgninger til Forsvaret, samt foreslå hvordan pengene kan brukes. Forhåpentligvis vil kommisjonen understreke behovet for å bruke penger på å øke kampkraften, fremfor å ta distriktspolitiske hensyn.
Enda viktigere er spørsmålet om finansiering. Alle partier er enig i at Forsvaret bør få mer penger. Argumentene fra kommisjonen er neppe avgjørende for om det blir økte bevilgninger: det vil antagelig få tverrpolitisk støtte. Om det blir en reell styrking av Forsvaret vil derimot koke ned til et spørsmål om hvorvidt det er mulig å bevilge mindre penger til andre sektorer. Man kan for eksempel hente milliarder av kroner ved å redusere velferdsutgiftene, dernest er det viktigere å prioritere Forsvaret over bistand, kultur og utdanning.
Problemet er at vi har fått politikere som aldri har behøvd å prioritere. De siste årene har norske regjeringer, uavhengig av farge, økt bevilgningene til alle sektorer. Kutt har knapt funnet sted. Denne veksten i offentlige utgifter har vi kunne finansiert uten store skatteøkninger, som følge av inntekter fra olje og gass.
Noen vil sikkert spørre om hvorfor vi ikke kan bruke oljefondet og de enorme ekstrainntektene fra energieksport til å finansiere økte bevilgninger til Forsvaret. Svaret er at vi skal bruke oljeinntektene også til å styrke Forsvaret. Imidlertid er det ikke mulig å fjerne forsvarssektoren fra den øvrige økonomien. Økt oljepengebruk vil ha de samme negative virkningene for økonomien, uavhengig av hva man bruker de ekstra midlene på. Med andre ord kommer man ikke unna prioriteringer.
Man kan videre spørre seg om vi har glemt betydningen av kjerneoppgavene til en stat – å sikre borgernes frihet mot eksterne og interne trusler. Det er ekstra paradoksalt i et land hvor slagordet «Aldri mer 9. april» har dominert. Å verne det liberale demokratiet gjennom avskrekking er en forutsetning for nasjonal selvbestemmelse. Med andre ord er et sterkt forsvar en forutsetning for alle andre politikkområder. De av oss som ønsker å styrke Forsvaret, bør således starte med å argumentere for hvilke områder som skal få mindre penger.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 2.5.2023.
Relatert
Produktiviteten er viktig
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Skurdal jukser eller misforstår
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
