Norge trenger en ny Kina-strategi

Regjeringen kan ikke la rikets sikkerhet være fylkeskommunenes ansvar.

Publisert: 20. mars 2025

På vestlandsveiene kjører 113 kinesiske busser. Snart kommer 140 til. 76 nye kinesiske busser skal rulle i Oslos gater, og 148 av dem kommer til Follo i sommer.

Det er ikke så rart – de kinesiske bussene er nok de billigste og beste på markedet. Kineserne er gode når det gjelder teknologien, og med statlige subsidier kan de selges til en langt mer lukrativ pris enn de europeiske konkurrentene kan. Hvordan kan fylkeskommunene takke nei til det?

PST og Etteretetningstjenesten roper om sikkerhetstrusselen Kina utgjør. Kina er nemlig ikke en særlig god handelspartner. Kina utgjør, sammen med Russland, den største etterretningstrusselen mot Norge, ifølge PST.

Kina bruker statlige subsidier for å etablere dominans i viktige verdikjeder, og vil utnytte denne dominansen til å legge press på stater, ifølge Etterretningstjenesten.

At det er akkurat busser det gjelder, gjør det ekstra sårbart. Skulle noe gå galt med bussene våre, kan det gå skikkelig galt. At en grunnsten i infrastrukturen vår kommer fra et autoritært regime, er en sikkerhetsmessig trussel.

Det er også et etisk perspektiv på hvorfor det er en dårlig deal å la det rulle kinesiske busser i våre gater: Amnesty International har advart mot at bussene kan være produsert under forhold som innebærer brudd på menneskerettighetene.

Mange av elbuss-fabrikkene ligger i Xinjiang-provinsen. FN har flere ganger kritisert arbeidsforholdene der. De har slått fast at Kina utsetter uigurer og andre minoriteter for tvangsarbeid og menneskerettighetsbrudd.

At kineserne gir norske kunder «an offer they can’t refuse», skjer ikke bare på elbussfeltet. Alle aktører som går til innkjøp av teknologi, står i den samme problemstillingen. Ikke alt som kommer fra Kina, er like kritisk som busser. Og det er ikke nødvendigvis slik at det er best å ikke handle med Kina i det hele tatt.

Men hvordan skal norske kunder vite hva som er risikabelt og ikke? Hvilke risikoer er greit å ta, og hvordan kan vi sikre oss selv? Det er ingen enkel problemstilling.

Derfor trenger vi en ny Kina-strategi som forteller norske innkjøpere hvordan de skal forholde seg til kinesiske varer. Det er naivt å tro at dette er en problemstilling som kan sees på fra sak til sak. Norske kunder trenger forutsigbarhet og verktøyene for å være sikre på at de gjør trygge innkjøp.

Det er behov for en plan som gjør det lettere for kommuner, fylkeskommuner og bedrifter som skal handle med Kina, å vite hva de gjør, og som gir en tydelig retning for hvordan vi skal forholde oss til inntoget av billig og bra teknologi.

Uten en slik strategi risikerer vi å ta beslutninger som enten går på bekostning av våre etiske forpliktelser eller vår nasjonale sikkerhet. Vi risikerer å gjøre noen skikkelige bomkjøp. Innkjøpet av kinesiske elbusser burde være en vekker: Vi kan ikke la det være opp til fylkeskommunene alene å sørge for vår nasjonale sikkerhet.

Teksten er publisert i Bergens Tidende 18.3.2025.