Kvotering løfter ikke glasstaket

Man kan konkludere med at de opprinnelige målene med kvoteringsloven altså enten ikke er nådd, eller, alternativt, at det er umulig å dokumentere om de er nådd eller ikke, skriver Mathilde Fasting i Aftenposten. Det er derfor vanskelig å si at styrekvotering, eller kvotering generelt, er veien å gå for å at flere kvinner skal bli toppledere eller påta seg styreverv.

Mathilde Fasting

Publisert: 9. januar 2014

Av Mathilde Fasting, idéhistoriker og siviløkonom i Civita

Administrerende direktør i NHO, Kristin Skogen Lund, har tatt glassheisen til toppen. Hun, og flere med henne, har de siste dagene hevdet at det ikke er noe glasstak som hindrer kvinner i å nå toppen i yrkeslivet. For et par måneder siden skrev også Markus Plesner Dalin i Aftenposten at forskning viser at glasstaket er en myte: Kvinner har like rask karriereprogresjon som menn. Kvinner og menn kan altså nå toppen, og styrerommene, om de vil og arbeider hardt.

Siden det likevel er få kvinner i toppledelsen, særlig i næringslivet, er det fristende å foreslå virkemidler som kvotering. Flere politikere har ymtet frempå om å få en kvoteringslov også for AS-styrer, og senest i august 2013 foreslo nestleder i Ap, Helga Pedersen, å innføre en målsetting om 40 prosent kvinner i toppledelsen, både i staten og i de statlige selskapene. Når man ikke målet, er kvotering nødvendig.

I 2003 vedtok Stortinget lov om styrekvotering i ASA-styrer i Norge. Loven skal sikre at det er minst 40 prosent av hvert kjønn i denne typen styrer. Det har enkelt sagt ført til én ting, nemlig 40 prosent kvinner i ASA-styrer. Verken mer eller mindre. Ulike undersøkelser om andre virkninger av styrekvoteringen viser sprikende og uklare resultater. Det er svært vanskelig si om utviklingen man har sett på i selskapene siden 2003 skyldes flere kvinner i styrene eller har andre årsaker.

Likevel manglet det ikke på ambisjoner da loven ble innført. Tilhengere av styrekvoteringen mente at den ville føre til at begge kjønns kompetanse ble brukt, likestillingen ville øke, ledelsen av selskapene ville styrkes, og at selskapenes konkurranseevne ville bedres. Et av de viktigste målene var at kvinneandelen i styrene skulle ha en smitteeffekt, slik at også andelen kvinner i toppledelsen, også i andre deler av næringslivet, skulle øke. I tillegg ble det hevdet at økt kvinnerepresentasjon i bedriftsstyrer ville inspirere jenter til å ta utdanningsvalg som styrte dem inn mot privat sektor.

Få av målene er oppfylt. Kvoteringsloven for ASA-selskaper var ment å gi en positiv påvirkning på kvinneandelen i AS-styrene, men det har ikke skjedd. Vi kan ikke si noe om ASA-enes lønnsomhet som følge av kvinner i styrene, og heller ikke noe om bedre beslutninger eller økt innovasjon. Man kan konkludere med at de opprinnelige målene med kvoteringsloven altså enten ikke er nådd, eller, alternativt, at det er umulig å dokumentere om de er nådd eller ikke. Dette skriver jeg om i et nytt Civita-notat om styrekvotering.

At kvinner i dag har toppjobber i næringslivet eller sitter i ulike styrer, kan skyldes helt andre forhold i samfunnet, som at kvinner i større grad tar relevant utdanning eller at flere kvinner gradvis har fått erfaring og er aktuelle styrekandidater eller topplederkandidater.

Det er derfor vanskelig å si at styrekvotering, eller kvotering generelt, er veien å gå for å at flere kvinner skal bli toppledere eller påta seg styreverv. Styrekvotering er egentlig bare et politisk tiltak som viser ”vilje til å gjøre noe” med noe. Det er mange dyktige kvinner, akkurat som det er mange dyktige menn. De vil, etter hvert som de får relevant utdanning og erfaring, finne veien til topplederstillingene og til styrerommene uten kvotering.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 9.1.14. Se også:

Civita-notat nr.1 2014: Styrekvotering

Har kvoteringen vært en suksess? Etter ti år med kvoteringslov i Norge er det ingen overraskelse at kravet til antall kvinner i ASA-styrer er oppfylt. Noe annet hadde vært merkelig, fordi loven gir adgang til sanksjoner, dersom ikke kravet på 40 prosent oppfylles.

Spørsmålet om kvotering, som virkemiddel generelt, er stadig fremme i den offentlige debatten og flere tar nå til orde for å utvide kvoteringsloven til også å omfatte AS-styrer.

Dette notatet har til hensikt å se på hvordan kvotering til ASA-styrer har fungert, samt redegjøre for pågående debatter og forslag om utvidelse av kvoteringsbestemmelsene. Intensjonene med kvoteringsloven blir gjennomgått, for å få frem hva man ønsket å oppnå, og hvordan argumentasjonen har endret seg frem til i dag.

Last ned notatet her: Civita-notat_01_2014