Likestilling i utdanning og arbeidsliv
Privat sektor i Norge har et lavt antall kvinnelige toppledere. Det skyldes ikke at kvinner ikke tar de riktige utdanningene for å være kvalifiserte til topplederstillinger, skriver Mathilde Fasting.
Publisert: 14. desember 2017
I 2015 hadde 57 prosent av norske kvinner mellom 30 og 39 år en fullført universitets- eller høyskoleutdanning. Tilsvarende hadde 40 prosent av mennene det samme. Fordelingen er dermed omtrent 60–40 i kvinnenes favør. På siviløkonomstudiet ved NHH er kjønnsfordelingen 40–60. Det var ikke særlig annerledes da jeg gikk på NHH, kvinneandelen var tidlig over 30 prosent. Siviløkonomstudiet er noe både gutter og jenter velger om de har ambisjoner i næringslivet. Utdanningen er en typisk vei til lederansvar, særlig i privat sektor, men også til en viss grad i offentlig sektor.
En siviløkonom er ferdig utdannet i 25-årsalderen. Tre av fire får jobb før de er ferdige med utdanningen, og begynnerlønnen er på over 500 000 ifølge siste markedsundersøkelse fra NHH. Begge kjønn starter på en rask karriere og er attraktive arbeidstakere. Det er ikke noe som tyder på at jentene har lavere ambisjoner enn guttene når de er ferdig utdannet som siviløkonomer.
Likevel vet vi at privat sektor i Norge har et lavt antall kvinnelige toppledere. Det skyldes ikke at kvinner ikke tar de riktige utdanningene for å være kvalifiserte til topplederstillinger. Vi har likestilling i utdanning, men kvinners og menns ambisjoner i arbeidslivet skiller lag når de får barn.
Gjennomsnittlig alder for førstegangsfødende i Norge er 28,9 år, i 1990 var den 25,5. Høyt utdannede kvinner, som siviløkonomer, får sitt første barn enda senere, gjerne når de er godt over 30 år. Likevel er høyt utdannede kvinner mer fruktbare: Kohortfruktbarheten i gruppen født mellom 1960 og 1964 var 2,01 barn, men det er høyt utdannede kvinner i offentlig sektor som trekker snittet opp.
Undersøkelser av høyt utdannede kvinners yrkesaktivitet viser at de går tilbake i fulltidsjobb etter fødselspermisjon. Svært få arbeider deltid. Mødre med høy utdanning går raskere tilbake i arbeid enn øvrige mødre. Over 50 prosent av kvinnene som har barn mellom to og 19 år og har femårig eller lengre utdanning, arbeider 40 timer eller mer per uke, 28 prosent arbeider mer enn 45 timer. Det er ikke arbeidstiden som bremser.
Likestilt forsørgerpraksis er vanligere når kvinner har høy utdanning, men vanligere når barna ikke er små og det ikke er mange barn i familien. Det er også forskning som viser at mer ressurssterke menn i større grad blir fedre, og at de belønnes av arbeidsgivere og øker sine karriereambisjoner når de får flere barn. Det er også slik at uttaket av fedrekvoten øker når moren har høy utdanning: Dess høyere utdanning og høyere inntekt mor har, dess flere fedre tar ut foreldrepermisjon. Har far og mor i tillegg ganske lik inntekt, er sjansene enda større for at far tar ut fedrekvoten.
I dette bildet er det ikke lett å se hvorfor kvinner ikke velger den ambisiøse veien mot topplederstillinger, når de har alle muligheter. Norge har i praksis full barnehagedekning for ettåringer og SFO-ordning til barnet går ut av fjerde klasse. Far tar ut fedrepermisjon når mor får barn. Studier viser at disse to forholdene, fedrekvote og barnehagedekning, er medvirkende til at kvinner nå går raskere tilbake i yrkesaktivitet enn på 1990-tallet.
Årsakene til ulike ambisjoner etter barnefødsler og saktere karriereutvikling, i en fase av livet der karrierer bygges, ligger i detaljene. Så lenge fedrene er langt mindre fraværende fra karrierejobben sin enn sine kvinnelige kollegaer, er det her hunden ligger begravet. Skal karrierekvinner opprettholde sine ambisjoner og få like karrieremuligheter som sine mannlige kollegaer, må de også dele tiden de er borte, og omsorgsoppgavene som følger med å få barn, likt.
Dette er en viktig årsak til at jeg i arbeidet med ny familiepolitikk, som medlem i det offentlige utvalget som har levert NOU-en «Offentlig støtte til barnefamilier», har stått ved forslaget mitt om en liberal foreldrepermisjonsordning som gir mor og far hver sin individuelle rettighet til foreldrepenger med selvstendig opptjeningsrett for begge to. Det bidrar til at både mor og far er like lenge borte fra yrkeslivet når de blir foreldre. Det bidrar til at de begge kan fortsette sine karrierer, ha de samme ambisjoner og bli toppleder om de ønsker, slik de begge så for seg da de startet ved NHH eller en høyere økonomisk utdanning.
Artikkelen er publisert i Magma nr. 8/2017.
Relatert
Deltidsarbeid og overtid i EØS
EU-domstolen har i en konkret sak kommet til at arbeid i en deltidsstilling ut over avtalt deltid, skal kompenseres som overtid. Dommen har vakt begeistring i fagbevegelsen, mens arbeidsgiversiden er alarmert. Dersom dommen må sies å ha mangler, er det noe myndighetene kan gjøre med det?
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
Finnes det en bærekraftig innvandringspolitikk?
Likestillingsombudets pådrivermandat må bort
Kan det tenkes at konservatisme kan tjene kvinner og likestillingen?
