Ørstaviks rolleforvirring

Publisert: 18. november 2014

Av Lars Gauden-Kolbeinstveit, filosof og rådgiver i Civita

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik forsvarer i Dagbladet 14.11. sitt mandat som «pådriver» for økt likestilling. At Ørstavik i det hele tatt svarer på mitt innlegg (11.nov.) illustrerer på mange måter problemet. Hvorvidt LDO, eller et annet statlig organ, skal ha et pådrivermandat er noe regjeringen og Stortinget bestemmer. Min kritikk er derfor rettet mot våre politikere, som ikke ser grenser for politikk Jeg synes derfor det er mer enn underlig at ikke noen borgerlige stortingsrepresentanter, hvis partier innførte «pådrivermandatet», finner det bryet verdt å svare – enda det er vel kjent at mange av dem, i likhet med enkelte på venstresiden, er sterkt kritiske til den rollen LDO nå har.

«Mer likestilling» er et legitimt politisk mål som de fleste av oss deler. Men hva et slikt mål innebærer, er det mange legitime meninger om. Man kan argumentere, slik Ørstavik gjør, for at det finnes «strukturer» som hindrer likestilling, men hvilke politiske tiltak som da er hensiktsmessige, og som ikke kommer i konflikt med andre og like viktige verdier som verdien likestilling, er det legitim uenighet om. Hvordan man vektlegger slike strukturer, og hvor sterkt man tolker dem som resultat av ufrie valg, er det også ulike meninger om.

Hvis slike uenigheter skal respekteres, og det må de i et demokrati, kan vi ikke ha et statlig ombud som driver meningsproduksjon og støtter bestemte syn. Den sivile og politiske debatten om likestilling er høyst levende, men LDOs pådrivermandat er prinsipielt uheldig og hindrer fri dynamikk i ordskiftet.

Problemet med Ørstavik er ikke bare at hun er venstrevridd. Problemet er først og fremst at hun har et pådrivermandat som hun ikke burde ha.

Innlegget er på trykk i Dagbladet tirsdag 18. november 2014.