Motstanden mot Oslo Freedom Forum

Svertekampanjene mot OFF har vært en årviss greie. De har imidlertid gitt liten avkastning ettersom forumet har vokst i anerkjennelse hvert år. Hvis dette er nivået kritikken nå har kommet ned på, er det kanskje på tide å kaste håndkleet?, skriver Kristian Tonning Riise om en artikkel i Klassekampen.

Kristian Tonning Riise

Publisert: 21. mai 2013

Av Kristian Tonning Riise, rådgiver i Civita.

I 1961 skrev forfatteren Sigbjørn Hølmebakk sin berømte artikkel om «Brønnpisserne». Artikkelen handlet om dem som stemplet den norske fredsbevegelsen som kommunister, noe som ikke var uvanlig på deler av høyresiden. Her gjentar sannelig historien seg selv, som farse, og denne gangen er det venstresiden som forsøker å forurense vannet.

I Klassekampen 16. mai vies to sider til anklager om koblinger mellom Human Rights Foundation (HRF) – som står bak Oslo Freedom Forum (OFF) – og det som omtales som ytterliggående, anti-islamske høyrestiftelser i USA. Bakgrunnen er en lengre artikkel på nettstedet ”Electronic Intafada” som mener å påvise at enkelte av HRFs donorer visstnok også gir penger til islamofobe miljøer. Artikkelen går så langt som å trekke koblinger mellom OFF og den norske massemorderen Anders Behring Breivik.

Hvem HRF eller OFF får penger fra har jeg for så vidt lite å gjøre med. Civita er en av fem partnere for OFF, sammen med Amnesty, LIM, Helsingforskomiteen og Plan Norge, og har ikke noe formelt ansvar for konferansen. Som deltaker på konferansen for fjerde år på råd har jeg imidlertid behov for å kommentere den, mildt sagt, hysteriske tonen i både Klassekampens sak, og artikkelen den bygger på.

Det underliggende poenget synes å være at OFF, bak menneskerettighetsfasaden, egentlig er i selskap med høyreekstreme rasistiske miljøer. Det er en påstand jeg har vanskelig for å ta seriøst, men som likevel bør besvares når den vies to sider i en riksdekkende avis.

Om anti-islamske miljøer hadde noe formål med å gi penger til HRF kunne knapt fått dårligere uttelling for pengene sine. Hvert år samler HRF mennesker av alle hudfarger, politiske farger og religioner på OFF i Oslo, inklusiv – selvfølgelig – en rekke muslimer, som Manal al-Sharif fra Saudi Arabia, Mona Eltahawy fra Egypt, Anwar Ibrahim fra Malaysia, eller Dr. Izzeldin Abuelaish fra Palestina.

Jeg tror det er vanskelig å finne et mindre intolerant fellesskap enn det som er på OFF, med stemmer som sjelden høres ellers. I 2010 hadde jeg f.eks. gleden av å møte Kasha Jaqueline, en svart lesbisk homoaktivist fra Uganda. Året etter traff jeg Thomas Glave, en svart homofil forfatter fra Jamaica. Jeg har møtt Urmila Chaudary, en tidligere slave fra Nepal. I år møtte jeg Ali Abdulemam, en kjent blogger som nylig flyktet fra det brutale monarkiet i Bahrain. I gangen på Christiania Teater står disse og drikker kaffe med folk som Garry Kasparov, fredsprisvinnere som Shirin Ebadi og Lech Walesa, eller den verdensberømte peruanske forfatteren Mario Vargas Llosa.

At dette på noen måte er et høyreekstremt islamofobisk forum kan vanskelig beskrives som noe annet enn absurd.

Kritikken stopper imidlertid ikke der. I kronikken som Klassekampen baserer saken sin på ”avsløres” også de homofiendtlige forbindelsene konferansen visstnok har. OFFs grunnlegger, Thor Halvorssen, skal visstnok ha tilbrakt starten av sin karriere med ”å bekjempe homorettigheter”, ifølge artikkelen. Det burde holde å vise til alle talene fokusert rundt LHBT-rettigheter på OFF de siste årene. Påstanden blir derimot ikke mindre tåpelig av det faktum at Halvorssen selv er homofil.

Ellers preges kritikken av en type ”guilt by association” som er dratt så langt at det blir direkte komisk. Når det kommer til Breivik-forbindelsene begrunnes det med at Donors Capital Fund, en av OFFs donorer, også har brukt penger på å spre den islamkritiske filmen ”Obsession”, og islamofobe nettverk som Breivik har nevnt i sitt kompendium. OFFs forbindelser til Breivik er altså begrunnet med at noen som gir penger til OFF også har gitt penger til noen som Breivik har nevnt som inspirasjonskilde.

Mange hos Civita, inklusiv meg selv, har flere ganger sitert den britiske filosofen John Stuart Mill. Dermed er det vel ikke lenge til også Civita blir beskyldt for å ha forbindelser til Breivik, ettersom Breivik selv har sitert Mill flere ganger.

Det er en kjent sak at Klassekampen, i flere år, har vært lite fornøyd med enkelte av OFFs talere fra Latin-Amerika. Det har tydeligvis ikke falt i god jord i venstreradikale miljøer i Norge at den triste menneskerettighetssituasjonen i venstreregimer som Venezuela, Ecuador og Bolivia også har blitt belyst.

Man sitter igjen med en mistanke om at den blotte tilstedeværelsen av OFF er nok til å pirke borti en gammel forestilling son henger igjen fra den kalde krigen: at menneskerettighetene er en venstresidegreie. Det er feil og det vet den historieinteresserte. Kanskje det er på tide å se på menneskerettigheter som en universell rettighet som ikke primært har sitt dreiepunkt rundt høyre-venstreaksen?

Innlegget er publisert hos Minerva 16.5.13.