Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati og rettigheter

Rask, målrettet straff virker

Vi har virkemidler mot ungdomskriminalitet, men de brukes for lite, skriver Haakon Riekeles.

Haakon Riekeles

Publisert: 22. juni 2018

Kriminelle gjenger og ungdomskriminalitet er igjen i offentlighetens søkelys, først i forbindelse med bråk blant ungdom på Stovner, deretter etter artikler i VG om Holmlia-gjengen Young Bloods.

Jon Helgheim fra Fremskrittspartiet la skylden på sosionomenes påvirkning på politiet og manglende bruk av straff, og flere har tatt til orde for økt bruk av fengsel. Sannheten er at det finnes gode virkemidler, men at de ikke brukes.

Det er ikke mange unge som er kriminelle. 97 prosent i alderen 10–17 år er ikke registrert med straffbare forhold, og andelen er stabil. En stor andel av lovbruddene begås av en liten gruppe gjengangere.

I 2017 var det i Oslo 151 personer som sto for nesten fire av ti lovbrudd begått av ungdom og for to av tre tilfeller av ran og utpressing. Antallet gjengangere er på det høyeste nivået siden 2007, og det viser at utviklingen går feil vei, men det er fortsatt snakk om et antall som politiet bør kunne håndtere. Antallet unge som er registrert som gjengangere flere år på rad, er på kun 36.

Selv et fåtall gjengangere er likevel alvorlig. Politiets og Oslo kommunes samarbeidsorgan SaLTo skriver at flere av dem som nå er sentrale medlemmer i Young Bloods, var unge gjengangere i 2007, da de var 16–17 år gamle. For dårlig oppfølging av dagens unge gjengangere kan altså bli kilden til morgendagens kriminelle gjenger.

Ifølge SaLTo har gjengangerne en del fellestrekk. De fleste har innvandrerbakgrunn og kommer fra familier med store søskenflokker som bor i små leiligheter og har dårlig råd. En del har vært utsatt for familievold og hatt kontakt med barnevernet. Dessverre er hverken dårlig økonomi, trange leiligheter eller kontakt med barnevernet sjeldne fenomener.

At kun noen titalls ungdommer blir gjengangere, kan tyde på at det forebyggende arbeidet, som gjennomføres av blant andre de utskjelte sosionomene, fungerer.

For dem som er gjengangere, er det for sent kun med forebygging. Forskning viser at det som virker, ikke er strenge straffer, men målrettede og troverdige straffetiltak som kommer raskt etter lovbruddet.

Vi har siden 2014 hatt ungdomsstraff, som kombinerer kontrolltiltak og kriminalitetsforebyggende tiltak. Det kan også gis påtaleunnlatelse med særvilkår, der nye lovbrudd kan føre til påtale. Begge deler har vist seg å være effektivt, særlig hvis unge lovbrytere møter tiltakene tidlig.

Likevel er disse tiltakene lite brukt, og saksbehandlingstiden i politiet og konfliktrådet er lang. Det rapporteres om flere gjengangere som har en lang lovbryterkarriere før de får en annen reaksjon enn henleggelser. Da kan det allerede være for sent.

Skal de borgerlige partiene vise at de tar ungdomskriminalitet på alvor, er det her de må begynne.

Artikkelen er på trykk i Aftenposten 20.6.18.

Publisert: 12. august 2022
Kriminalitet
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Grønland
Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.
InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS
EU, Europa, forsvar, millitære, forsvarssamarbeid,
Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.
PopulismeEU og EØS
gravid abort
Per Christiansen

EU-retten og abort

BREV nr. 92

Abort er et følsomt tema. På ulikt moralsk, etisk og religiøst grunnlag trekker velgere ulike konklusjoner, og synspunktene varierer fra land til land. Dette tilsier at EUs lovgiver er tilbakeholden. EU-retten omfatter ikke abort direkte, men den spiller likevel en viss rolle. 
Bioteknologi og etikkEU og EØS
Hugo Chavez, Caracas, Venezuela, Latin-Amerika
Eirik Løkke

Fem punkter om Venezuela

InternasjonaltTotalitære og autoritære regimer
Donald Trump
Eirik Løkke

Jeg tror USAs demokrati vil overleve Trump

Ett år med Trump: Det er vanskelig å observere et tydelig politisk prosjekt fra USAs 47. president – utover ham selv.
DemokratiUSA
Susanne Haaland

Forvaltningens evne til å gjennomføre: Rettsliggjøring uten realisme

Torstein Eckhoff advarte mot troen på lovens magiske kraft – forestillingen om at et problem er løst bare fordi det er regulert. Denne innsikten fortjener fornyet oppmerksomhet.  
Institusjoner og forvaltningRettsstat

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo