Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Foto: Brage Aronsen
Demokrati

Rødt fortsetter å tåkelegge

Det mest overraskende med Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støres utsagn om at han står nærmere Høyre enn Rødt, er at så mange ble overrasket. Steinar Juel i Minerva.

Steinar Juel

Publisert: 13. desember 2018

Arbeiderpartiet er en sterk forsvarer av vårt parlamentariske demokrati, av ytrings- og organisasjonsfrihet, av rettsstaten og av en effektiv markedsøkonomi. Rødt er i beste fall uklar på disse fundamentale spørsmålene.

Diskusjonen i Politisk kvarter 6. desember mellom Rødts leder Bjørnar Moxnes og Støre, ga ikke noen mer avklaring på hva Rødt mener med revolusjon, og hvilket samfunn de ser for seg etter revolusjonen.

Det er viktig og positivt at sentrale politikere som Støre markerer klar avstand til autoritære politiske retninger. Autoritære partiers arbeidsmetode i et demokratisk system har ofte vært å fokusere på noen enkeltsaker hvor de bygger allianser og fremstår som den ledende politiske kraften.

Gjennom historien er det også mange eksempler på hvordan autoritære partier søker økt oppslutning ved bevisst å spille på misnøye. Hvordan samfunnet skal bli hvis/når de kommer til makten, sier de lite om, bortsett fra at alt da skal bli bedre.

I følge Rødts prinsipprogram er «Tiltroen til sosialdemokratiske partier (er) et viktig hinder for at arbeiderklassen skal søke politisk makt over samfunnsutviklingen». Å svekke disse partiene vil derfor måtte være et viktig mål for Rødt. Partier som samarbeider med Rødt i praktiske saker må være bevisste på dette.

Rødt har tatt et oppgjør med sin fortid, som støtte til undertrykkende og voldelige regimer i Kina, i Sovjet og så videre, hevder Moxnes. Men de har ikke tatt et oppgjør med nødvendigheten av revolusjon.

Nå heter det riktig nok fredelig og demokratisk revolusjon, ikke væpnet som Rødts forgjengere AKP (ml) og Rød Front stod for. Revolusjonen skal avskaffe kapitalismen. Det må bety at privat eierskap av bedrifter skal avskaffes. Skal det skje ved statlig oppkjøp eller ved konfiskering? I Norge er det et stort innslag av utenlandskeide selskaper. Skal de kastes ut, også konfiskeres eller få fortsette å operere som i dag? Hvordan skal det sikres konkurranse, slik at det blir nyskapning, valgmuligheter for forbrukerne og effektiv drift med lave kostnader? Vil vi etter revolusjonen ha et Storting som i dag, med forskjellige partier som fritt kan stille til valg, og vil det aksepteres hvis det etter et valg kommer et flertall som vil reversere revolusjonen?

I prinsipprogrammet heter det at det vil kunne bli opprettet nye demokratiske organ. Hva er det Rødt tenker på her?

Moxnes sier de står for mer demokrati, fordi økonomien skal underlegges demokratisk styre. Det må bety at bedrifter skal underlegges byråkratiet knyttet til folkevalgte organer som Storting/regjering/fylkesstyrer/kommunestyrer eller nye demokratiske organ, og et betydelig innslag av planøkonomi.

Det er vanskelig å forstå at dette blir mer demokratisk enn at enhver som ønsker det kan starte opp en bedrift, og at forbrukerne gjennom det får stadig nye og bedre produkter å velge mellom. Planøkonomi har feilet, både den sentraliserte vi så i de gamle østblokklandene og i Kina, og den mer desentraliserte vi så i tidligere Jugoslavia.

I Politisk kvarter gjorde Moxnes en innrømmelse. Kapitalismen hadde hatt en større evne til å bli reformert, med blant annet velferdsordninger, enn det revolusjonære sosialister hadde trodd. I følge Moxnes samler imidlertid nå kapitalen seg til motangrep, for å demontere velferdsstaten, gjøre arbeidere til løsarbeidere og svekke fagbevegelsen i bransje etter bransje. Underforstått: reformisme mislykkes, revolusjon må til.

I debatten skilte Støre mellom autoritære og revolusjonære trekk i Rødts prinsipprogram, og hva han opplevde at Moxnes står for. Dere må rydde opp i prinsipprogrammet, jeg tror ikke du, Moxnes står for dette, uttalte Støre.

Jeg er usikker på om Støre har rett i det. Det vil være underlig om en partileder ikke står for viktige ideologielementer i eget partis prinsipprogram, og Moxnes forsvarer programmets revolusjonære innhold, selv om han unnviker å betegne Støre som pamp eller klassefiende.

Hvis Støre har rett, bør en avrevolusjonering av prinsipprogrammet finne sted på Rødts landsmøte 9-12 mai neste år.

Innlegget var publisert på Minervanett torsdag 13. desember 2018.

Foto: Brage Aronsen

Publisert: 12. april 2023
Bjørnar Moxnes Rødt
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Grønland
Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.
InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS
EU, Europa, forsvar, millitære, forsvarssamarbeid,
Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.
PopulismeEU og EØS
gravid abort
Per Christiansen

EU-retten og abort

BREV nr. 92

Abort er et følsomt tema. På ulikt moralsk, etisk og religiøst grunnlag trekker velgere ulike konklusjoner, og synspunktene varierer fra land til land. Dette tilsier at EUs lovgiver er tilbakeholden. EU-retten omfatter ikke abort direkte, men den spiller likevel en viss rolle. 
Bioteknologi og etikkEU og EØS
Hugo Chavez, Caracas, Venezuela, Latin-Amerika
Eirik Løkke

Fem punkter om Venezuela

InternasjonaltTotalitære og autoritære regimer
Donald Trump
Eirik Løkke

Jeg tror USAs demokrati vil overleve Trump

Ett år med Trump: Det er vanskelig å observere et tydelig politisk prosjekt fra USAs 47. president – utover ham selv.
DemokratiUSA
Susanne Haaland

Forvaltningens evne til å gjennomføre: Rettsliggjøring uten realisme

Torstein Eckhoff advarte mot troen på lovens magiske kraft – forestillingen om at et problem er løst bare fordi det er regulert. Denne innsikten fortjener fornyet oppmerksomhet.  
Institusjoner og forvaltningRettsstat

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo