Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati og rettigheter

Ytringsfrihetens apostel

I dag er det 70 år siden den svenske redaktøren og anti-nazisten Torgny Segerstedt døde. Med hans bortgang mistet Europa en av sine viktigste redaktører i det 20. århundre, skriver Eirik Løkke i VG.

Eirik Løkke

Publisert: 1. april 2015

Av Eirik Løkke, rådgiver i Civita.

I dag er det 70 år siden den svenske redaktøren og anti-nazisten Torgny Segerstedt døde. Med hans bortgang mistet Europa en av sine viktigste redaktører i det 20. århundre.

Blant de mange fine monumenter man kan se i og omkring Oslo sentrum, er Sigrid Frimanns portrettbyste av Torgny Segersted kanskje den vakreste. Minnesmerket over Segerstedt finner man i universitetshagen ved UiO, og på sokkelen kan man lese: «Reist av takknemlige nordmenn 7. mai 1955». Som journalisten Claes Arvidsson skriver på sin blogg, er ingen annen svenske blitt gitt et slikt æresminne for sin innsats under den andre verdenskrig. Segerstedt tilbrakte det meste av sitt journalistiske virke som redaktør i Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning (GHT), hvor han ble et levende symbol på ytringsfriheten i kraft av sin kompromissløse kamp mot nazismen.

Den mest berømte karikaturen er tegningen av Vidkun Quisling (ført i pennen av Ragnvald Blix), i det han søker audiens hos Hitler, og i møte med dørvakten uttaler: «Jag är Quisling», hvorpå dørvakten spør: «Och namnet»? Som øverste ansvarlig for publiseringen, møtte Segerstedt kraftige reaksjoner. Annonsører så vel som politikere advarte redaktøren mot konsekvensene av å tale nazi-regimet midt imot. Gruppen av apologeter som prøvde å overbevise Segerstedt om å ta «andre hensyn» enn dem hans journalistiske virke – og ikke minst hans samvittighet – påla ham, var mange. Det mest eklatante forsøket på å utøve press sto Kong Gustav for. Den svenske kongen skal visstnok ha ordlagt seg så sterkt som å si: Jeg advarer deg enda en gang om følgene. Husk Torgny, at hvis det blir krig, er det din skyld! Men verken Kong Gustav eller andre fikk Segerstedt til å bøye av i sin utrettelige kamp mot nazistenes overgrep i Europa. Tvert imot, Segerstedt benyttet pennen mot Hitler-Tyskland helt frem til sin død 31. mars 1945.

Det er naturligvis vanskelig å trekke historiske linjer, men jeg mener Segerstedts journalistiske tilnærming har uendelig stor overføringsverdi til våre dager. Vi har det kanskje ikke i vår makt å kunne forhindre overgrep, i hvert fall ikke alle overgrep, men vi har en plikt til å omtale de forbrytelser som skjer, og på den måten stille overgripere moralsk ansvarlig.

Når man skal oppsummere livet til Segerstedt, er det nettopp hans evne til å følge sin egen overbevisning som best summerer hans virke. Nettopp derfor er det veldig mange som i dag plasserer ham høyt på listen over de mest betydningsfulle redaktører i europeisk historie. Segerstedts dypfølte forpliktelse til egen samvittighet illustreres av hans eget sitat, som er fremhevet på minnesmerket på Vasaplatsen i Göteborg: «De fria fåglarna plöja sin väg genom rymden. Många av dem nå kanske ej sitt fjärran mål. Stor sak i det. De dö fria.»

Teksten er på trykk i VG 31.3.15.

Publisert: 11. desember 2023
Ytringsfrihet
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Grønland
Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.
InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS
EU, Europa, forsvar, millitære, forsvarssamarbeid,
Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.
PopulismeEU og EØS
gravid abort
Per Christiansen

EU-retten og abort

BREV nr. 92

Abort er et følsomt tema. På ulikt moralsk, etisk og religiøst grunnlag trekker velgere ulike konklusjoner, og synspunktene varierer fra land til land. Dette tilsier at EUs lovgiver er tilbakeholden. EU-retten omfatter ikke abort direkte, men den spiller likevel en viss rolle. 
Bioteknologi og etikkEU og EØS
Hugo Chavez, Caracas, Venezuela, Latin-Amerika
Eirik Løkke

Fem punkter om Venezuela

InternasjonaltTotalitære og autoritære regimer
Donald Trump
Eirik Løkke

Jeg tror USAs demokrati vil overleve Trump

Ett år med Trump: Det er vanskelig å observere et tydelig politisk prosjekt fra USAs 47. president – utover ham selv.
DemokratiUSA
Susanne Haaland

Forvaltningens evne til å gjennomføre: Rettsliggjøring uten realisme

Torstein Eckhoff advarte mot troen på lovens magiske kraft – forestillingen om at et problem er løst bare fordi det er regulert. Denne innsikten fortjener fornyet oppmerksomhet.  
Institusjoner og forvaltningRettsstat

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo