Økonomi og velferd

Nr. 10 2016: Norsk utviklingspolitikk frem mot 2030

Internasjonalt er utviklingssamarbeid i rivende utvikling, men også i Norge er betingelsene for utviklingspolitikken i ferd med å endre bistanden. Dette notatet presenterer viktige forutsetninger og anbefalinger for en effektiv og forutsigbar utviklingspolitikk.

Nikolai Hegertun

Publisert: 28. april 2016

Hensikten med dette notatet er å belyse viktige forutsetninger og anbefalinger for en effektiv utviklingspolitikk, og peke på noen forslag som kan bidra til å danne grunnlaget for en sammenhengende og forutsigbar utviklingspolitikk frem mot 2030.

Notatet understreker at norsk utviklingspolitikk er overmoden for tøffere prioriteringer, og at disse prioriteringene bør ledsages av noen grunnleggende spørsmål knyttet til hvor Norge gjør mest forskjell med sitt marginale bidrag til utvikling i verden.

Internasjonalt er utviklingssamarbeid i rivende utvikling, men også i Norge er betingelsene for utviklingspolitikken i ferd med å endre bistanden. Selv om norske utviklingspolitikere lenge har sluppet å prioritere, er man i dag nødt til det. Men å skille viktig fra uviktig og best fra middels, fordrer oversikt og kunnskap. På grunn av oppgavens natur og norsk bistands kompleksitet, er det imidlertid få norske politikere som er i posisjon til å fatte opplyste beslutninger om dette. Den kraftige økningen av asylsøkere i 2015 ga på sin side en «akutt» og kraftig justering av bistanden, som i større grad var styrt av behovet for å finne penger og inngå kompromisser, enn av kvalitative vurderinger av satsinger og eventuelle andre alternativer.

Notatet gir ikke først og fremst en oppskrift på hva man bør prioritere, men hvordan man kan prioritere. Det presenteres noen systemiske grep som trolig vil forbedre norsk bistand i form av bedre oversikt, bedre læring, mer forutsigbarhet og sterkere legitimitet. Blant disse er langt færre samarbeidsland, større fokus på «utviklingssoner» innenfor land, en betydelig lenger tidshorisont for utviklingspolitikken, en omlegging av bistandsforvaltningen og styrking av ambassadene, et nytt mål-regime basert på noen klare kriterier, nye analyseverktøy og et mer oversiktlig og gjennomsiktig bistandsbudsjett.

Last ned og les notatet her:

Relatert

Hans Jacob Huun ThomsenMaria Bakken

Hvordan prioritere bedre i bistanden?

Store internasjonale bistandskutt gjør at hver krone vi bruker, blir enda viktigere. Dette notatet foreslår flere å effektivisere og omprioritere norsk bistand. 

Bistand og utvikling

Mathilde Fasting

Den foreslåtte eierbeskatningen i statsbudsjettet for 2026

Regjeringen legger opp til at norske eiere må betale nær 70 milliarder kroner i formuesskatt og utbytteskatt neste år. Nesten 700 000 nordmenn vil omfattes av formuesskatten, og nye tall viser at mesteparten av skatten betales av små og mellomstore bedriftseiere over hele landet.

FormuesskattØkonomi og velferdSkatt og avgifter

Øystein Olsen

Oljefondet — et politisk verktøy?

Hvor går grensen for etiske uttrekk?

Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter

Haakon Riekeles

Unge uføre – forslag til reformer

Dette notatet fremmer to ulike forslag til reformer som kan styrke både fellesskapets økonomi, bevare tryggheten for de sykeste og unngå at flere unge uføre havner utenfor arbeidslivet på livstid.

VelferdsstatenØkonomi og velferdArbeid og sysselsetting

Haakon Riekeles

Dyr og dårlig lufthavnstruktur

Norge har 43 offentlige flyplasser – mange av dem er ulønnsomme, ineffektive og dyre å opprettholde. En mer rasjonell lufthavnstruktur kan spare fellesskapet for 750 millioner kroner i året – uten at reisende taper på det.

Økonomisk politikk

Haakon Riekeles

Ny landbrukspolitikk

Dette notatet foreslår å kutte 4,5 milliarder kroner i jordbruksstøtten og gjøre jordbrukspolitikken mer økonomisk effektiv.

Økonomi og velferd