Politikk og samfunn

Nr.18 2012: Dommen mot Anders Behring Breivik – Etter applausen

Etter terrordommen står vi tilbake like kloke. På mange måter synes det som om retten har hoppet over der gjerdet var lavest, og feid all tvil om tilregnelighet til side. Dommens overordnede spørsmål var om Breivik var tilregnelig eller ikke, og hva det nærmere bestemt betyr. Dette notatet drøfter på mer generell bakgrunn spørsmålene som var oppe i Breivik-saken om tilregnelighet, ansvar, tvil og skyld. Last ned og les notatet her.

Morten Kinander

Publisert: 1. november 2012

Etter terrordommen står vi tilbake like kloke. På mange måter synes det som om retten har hoppet over der gjerdet var lavest, og feid all tvil om tilregnelighet til side.

Dommens overordnede spørsmål var om Breivik var tilregnelig eller ikke, og hva det nærmere bestemt betyr. Det meste syntes nærmest som å følge av seg selv, bare man kom over dette hinderet.

Det var stor forventning knyttet til disse spørsmålene. Både jurister og psykologer var spente på hvilke beviskrav retten ville legge til grunn. Det handlet om uavhengighet og anerkjennelse. Men dommen skuffer på disse punktene. Rettspsykiatrien og rettspsykologien har ikke – med unntak av den offentlige debatten – noe mer å forholde seg til etter dommen enn den hadde før. Spørsmålene står fortsatt ubesvarte. Og er dommen så modig som man skal ha det til?

Dette notatet drøfter på mer generell bakgrunn spørsmålene som var oppe i Breivik-saken om tilregnelighet, ansvar, tvil og skyld.

Last ned og les notatet her:

Relatert

Torkel Brekke

Avvæpning av Hamas og Trumps plan for Gaza

Trumps Gaza-plan forutsetter at Hamas legger ned våpnene. Hvor realistisk er det? Dette notatet bruker economics of terrorism-perspektivet for å forklare hvorfor militante, religiøse bevegelser, som Hamas, er spesielt vanskelige å avvæpne.

InternasjonaltPolitikk og samfunnForsvar og sikkerhet

Susanne Haaland

Kommunenes vilkårlige lovoppfyllelse – regelreform og strukturdebatt

Hva skjer med rettssikkerhet og likebehandling når lovoppfyllelse avhenger av kommunegrenser? Dette notatet undersøker årsakene til den sviktende lovoppfyllelsen i kommunene og foreslår regelreformer og strukturelle endringer i kommunesektoren.

Rettsstat

Eilev Hegstad

Sivilsamfunn: hva skiller de politiske partiene?

Hvilken politikk for sivilsamfunnet ønsker de ulike partiene? Og hva skiller partiene?

Politikk og samfunnSivilsamfunnet

Lars Peder Nordbakken

Høyre og Venstre kan tippe vektskålen i borgerlig favør

En ny undersøkelse viser at Høyre og Venstre er partiene som har størst mulighet til å trekke velgere over blokkgrensen – og dermed tippe valget i borgerlig retning.

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Lars Peder Nordbakken

Velgerne foretrekker borgerlig-liberale løsninger

En ny meningsmåling viser at flertallet vil ha en politikk som gjør det mer lønnsomt å jobbe, skaper nye arbeidsplasser og som setter kunnskap og kompetanse i sentrum, fremfor mer statlig støtte, styring og omfordeling.

Politikk og samfunnØkonomi og velferd

Eirik Løkke

STORTINGET 2025–2029 – Hvem skal styre landet?

Vil høstens nye Storting være yngre med flere karrierepolitikere enn tidligere? Og vil kvinneandelen synke til kun 41 %? Les nytt notat om hvem som skal styre landet.

Norsk politikkPolitikk og samfunn