Internasjonalt

Nr. 22 2014: Ungarn på ville veier

I dette notatet gjøres det først rede for den seneste konstitusjonelle utviklingen i Ungarn og deretter det historiske bakteppet. I denne andre delen gis det et overblikk over Ungarns historie og utviklingen frem til i dag. I notatets tredje del drøftes fremveksten av en nasjonalkonservativ kulturkamp og de implikasjonene denne har, sett i både historisk og kontemporær kontekst. Det historiske bakteppet er viktig, siden det kan forklare hvilken plattform og hvilket tankegods Orbáns politikk kan synes å ligge tett opp til, og hvor han søker inspirasjon.

Bård Larsen

Morten Kinander

Publisert: 18. november 2014

Utviklingen i Ungarn henger sammen med en autoritær utvikling i flere andre stater, særlig eksemplifisert ved Putins styre i Russland. Forskjellen er imidlertid at Ungarn er EU-medlem, og at Orbáns parti Fidesz er medlem av Den internasjonale demokratiske union (IDU), en internasjonal sammenslutning av konservative partier, hvor også det norske Høyre inngår. Fidesz er også søsterparti av Kristelig Folkeparti. Vi har altså å gjøre med et autoritært styresett i vår midte.

I dette notatet gjøres det først rede for den seneste konstitusjonelle utviklingen i Ungarn og deretter det historiske bakteppet. I denne andre delen gis det et overblikk over Ungarns historie og utviklingen frem til i dag.

I notatets tredje del drøftes fremveksten av en nasjonalkonservativ kulturkamp og de implikasjonene denne har, sett i både historisk og kontemporær kontekst. Det historiske bakteppet er viktig, siden det kan forklare hvilken plattform og hvilket tankegods Orbáns politikk kan synes å ligge tett opp til, og hvor han søker inspirasjon.

Last ned og les notatet her:

Relatert

Torkel Brekke

Avvæpning av Hamas og Trumps plan for Gaza

Trumps Gaza-plan forutsetter at Hamas legger ned våpnene. Hvor realistisk er det? Dette notatet bruker economics of terrorism-perspektivet for å forklare hvorfor militante, religiøse bevegelser, som Hamas, er spesielt vanskelige å avvæpne.

InternasjonaltPolitikk og samfunnForsvar og sikkerhet

Susanne Haaland

Kommunenes vilkårlige lovoppfyllelse – regelreform og strukturdebatt

Hva skjer med rettssikkerhet og likebehandling når lovoppfyllelse avhenger av kommunegrenser? Dette notatet undersøker årsakene til den sviktende lovoppfyllelsen i kommunene og foreslår regelreformer og strukturelle endringer i kommunesektoren.

Rettsstat

Lars Peder Nordbakken

Mindre frihet, svakere fremtidstro og synkende politikertillit

Ny meningsmåling viser et stemningsskifte i Norge siden 2021. Dobbelt så mange er pessimistiske i dag enn for fire år siden. Færre opplever å ha frihet til å bestemme over sitt eget liv. Politikertilliten har falt, mens tilliten til mediene har økt.

Demokrati og rettigheter

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Norge mellom stormakter: Handelspolitiske utfordringer i en ny verdensorden

Når USA utfordrer det multilaterale handelssystemet og EU vurderer mottiltak, settes Norges posisjon utenfor EUs tollunion på prøve. Er tiden inne for å revurdere vårt forhold til EU?

HandelUSAPolitikk og samfunnEU og EØS

Susanne Haaland

Administrative sanksjoner – når effektivitet utfordrer rettssikkerheten

Bruken av administrative sanksjoner har økt betraktelig. Resultatet er at forvaltningen har fått økende makt, og at effektivitet går på bekostning av rettssikkerhet. Dette notatet viser at det er behov for en reform på området og foreslår tiltak.

Demokrati og rettigheterRettsstat

Silje Marie Maanum

EØS-avtalen i 2025: Demokratisk forankring eller demokratisk underskudd?

EU blir stadig mer integrert og lager politikk på flere områder enn da Norge signerte EØS-avtalen i 1994. Hvordan påvirker dette oss?

Demokrati og rettigheterEU og EØS