Demokrati og rettigheter

Ny etterretningslov: Nasjonal sikkerhet eller digital masseovervåkning?

Regjeringens forslag om etablering av et såkalt digitalt grenseforsvar, hvor etterretningstjenesten gis mulighet til å lagre datatrafikk som krysser landegrensen, er kontroversielt. Dette notatet ser på forslaget til ny lov, praksisen med tilrettelagt innhenting og innvendingene mot denne.

Publisert: 10. april 2019

Regjeringens forslag til ny lov om Etterretningstjenesten har vært ute på høring. Forslaget om etablering av et såkalt digitalt grenseforsvar, hvor etterretningstjenesten gis mulighet til å lagre datatrafikk som krysser landegrensen, er kontroversielt. Høringsinstansenes innspill var i hovedsak negative.

Dette notatet ser på forslaget til ny lov, praksisen med tilrettelagt innhenting og innvendingene mot denne. Det foreslås en revidering av lovforslaget, der det vurderes nærmere om tilrettelagt innhenting gir de ønskede effekter og hvordan de veier opp for samfunnsmessige og økonomiske kostnader. Det forslås også en utvidet evaluering av personvernseffekter, nedkjølingseffekt, formålsglidning og tilretteleggingsplikt, og en vurdering av hvordan kontrollregimet kan styrkes.

Last ned og les notatet her:

Relatert

Torkel Brekke

Avvæpning av Hamas og Trumps plan for Gaza

Trumps Gaza-plan forutsetter at Hamas legger ned våpnene. Hvor realistisk er det? Dette notatet bruker economics of terrorism-perspektivet for å forklare hvorfor militante, religiøse bevegelser, som Hamas, er spesielt vanskelige å avvæpne.

InternasjonaltPolitikk og samfunnForsvar og sikkerhet

Susanne Haaland

Kommunenes vilkårlige lovoppfyllelse – regelreform og strukturdebatt

Hva skjer med rettssikkerhet og likebehandling når lovoppfyllelse avhenger av kommunegrenser? Dette notatet undersøker årsakene til den sviktende lovoppfyllelsen i kommunene og foreslår regelreformer og strukturelle endringer i kommunesektoren.

Rettsstat

Lars Peder Nordbakken

Mindre frihet, svakere fremtidstro og synkende politikertillit

Ny meningsmåling viser et stemningsskifte i Norge siden 2021. Dobbelt så mange er pessimistiske i dag enn for fire år siden. Færre opplever å ha frihet til å bestemme over sitt eget liv. Politikertilliten har falt, mens tilliten til mediene har økt.

Demokrati og rettigheter

Susanne Haaland

Administrative sanksjoner – når effektivitet utfordrer rettssikkerheten

Bruken av administrative sanksjoner har økt betraktelig. Resultatet er at forvaltningen har fått økende makt, og at effektivitet går på bekostning av rettssikkerhet. Dette notatet viser at det er behov for en reform på området og foreslår tiltak.

Demokrati og rettigheterRettsstat

Silje Marie Maanum

EØS-avtalen i 2025: Demokratisk forankring eller demokratisk underskudd?

EU blir stadig mer integrert og lager politikk på flere områder enn da Norge signerte EØS-avtalen i 1994. Hvordan påvirker dette oss?

Demokrati og rettigheterEU og EØS

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Forsvars- og sikkerhetspolitiske utfordringer for Norge

EUs rolle på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området er blitt langt viktigere. Hvordan vil endringene i det nordiske og europeiske forsvars- og sikkerhetspolitiske bildet påvirke Norges posisjon?

Demokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet