Heltid og turnus i helsesektoren
Dersom fremtidens helse- og omsorgsektor skal kunne tilby gode helsetjenester som lar seg bemanne og finansiere, må helse- og omsorgssektoren organiseres på en annen måte enn i dag.
Publisert: 18. august 2019
Rett til heltid er blitt et krav fra Arbeiderpartiet i valgkampen. Leder Mette Nord i Fagforbundet støtter kravet og mener deltidskrisen er reell. Hun trekker frem helsefagarbeidere og sykepleiere i et innlegg i Aftenposten 9.8. Nord har rett i at vi trenger mer heltid, men da er svaret at turnusene må organiseres annerledes enn i dag.
Det er etter hvert mange utvalg som har sett på arbeidstidsordninger og organisering av turnus. I 2008 var det et eget utvalg som vurderte skift- og turnusarbeid. I 2016 leverte Arbeidstidsutvalget en innstilling, men det har foreløpig ikke ført til endringer i turnusene for helse- og omsorgsarbeid. Begge utvalgene peker på hvordan dagens turnusordninger fører til mange deltidsjobber.
Jeg har tidligere skrevet om deltid og utfordringene i helse og omsorg, i rapporten Om behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. Konklusjonen var at måten turnusarbeidet i helse og omsorg er organisert på, fører til deltidsjobbing. Deltiden var både frivillig og ufrivillig. Det er lite som tyder på at situasjonen er endret. Kjernen i problemet er hvordan helgearbeidet spiller inn i turnusen. Arbeid hver tredje helg fører til at turnuser som skal dekke 24/7 ikke går opp uten stor bruk av deltidsarbeid.
I rapporten jeg skrev sammenlignes norsk turnusorganisering med den finske. Finnene hadde 90 prosent heltidsarbeid i helse og omsorg, i Norge var heltidsandelen på 40 prosent. Det skyldtes organiseringen av turnusene. I Finland er turnusene i prinsippet organisert som tre dager på jobb og tre dager fri. Det betyr at noen flere vakter faller på dager i helgene.
Dersom fremtidens helse- og omsorgsektor skal kunne tilby gode helsetjenester som lar seg bemanne og finansiere, må helse- og omsorgssektoren organiseres på en annen måte enn i dag. Ressursbehovet er for stort til å kunne dekkes av nyrekruttering. En god organisering av arbeidstiden i helse- og omsorgssektoren er derfor et viktig spørsmål for partene i arbeidslivet. Kravet om heltidsstillinger vil bety at helgearbeidet må revurderes.
En forkortet versjon av innlegget var på trykk i Aftenposten 16.8.19. Se også:
https://www.civita.dev08.dekodes.no/publikasjon/arbeidstidsavtaler-i-offentlig-sektor
Relatert
Deltidsarbeid og overtid i EØS
EU-domstolen har i en konkret sak kommet til at arbeid i en deltidsstilling ut over avtalt deltid, skal kompenseres som overtid. Dommen har vakt begeistring i fagbevegelsen, mens arbeidsgiversiden er alarmert. Dersom dommen må sies å ha mangler, er det noe myndighetene kan gjøre med det?
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
Finnes det en bærekraftig innvandringspolitikk?
Universell tannhelsetjeneste er feil
EØS og et ‘rent internt forhold’ – et eksempel
EØS-avtalen er en avtale mellom EU-statene, EU selv og tre av EFTA-statene. Den binder avtalepartene, men også medlemsstatenes borgere og foretak har rettigheter og plikter etter avtalen. En rettstvist må imidlertid ha et grenseoverskridende aspekt før EØS-reglene får virkning. Bemanningsforetaks virksomhet i Norge kan illustrere forholdet.
