Veier ut av fattigdom
Det er ingen lovmessighet i at likestilling skaper vekst eller reduserer fattigdom overalt. Langt mindre at det er den mest effektive strategi, skriver Øyvind Eggen i DN.
Publisert: 15. juli 2017
Anders Nordstoga i Care Norge har selvsagt rett når han i DN 10. juli kritiserer Civita for ikke å nevne likestilling i rapporten «Veier ut av fattigdom». Likestilling er helt avgjørende i arbeidet mot ekstrem fattigdom. Punktum. Sorry.
Det samme kan man også si om mye annet. Det finnes knapt den tematikk man ikke bør ta hensyn til i arbeidet mot fattigdom. Selv om likestilling er viktigere enn det meste, kan lignende kritikk også gis for andre utelatelser i rapporten. Ingen nevnt, ingen glemt.
Men her ligger også et av de problemene som rapporten peker på. Fattigdomsreduksjon har vært et overordnet mål for utviklingspolitikken i lang tid. Da skulle man forvente at bistanden var innrettet for å nå dette målet, styrt av strategier for å redusere fattigdom effektivt. Men den viktigste konsekvens av fattigdomsmålet ser ut til å være at nesten all bistand begrunnesmed fattigdomsreduksjon selv når den primært er innrettet andre formål, fremfor å styrebistanden mot de mest mulig effektive bidrag til redusert fattigdom.
Mange veier fører til redusert fattigdom, men noen er mer kronglete enn andre. Og de fleste går innom hjertesakene til en norsk bistandsorganisasjon, som dermed kan hevde, med rette, at akkurat deres arbeid reduserer fattigdom. Men kanskje mister vi av syne at det finnes veier ut av fattigdom som kan være enklere, raskere og mer effektive. Rapporten peker på noen av disse.
Man kan også spørre seg hvor smart det er å begrunne andre gode formål med fattigdom (utover det åpenbare: enklere tilgang til bistandspenger). Ta likestilling som eksempel: Det begrunnes ofte med at det både skaper vekst og reduserer fattigdom.
Det er oftest riktig, men da har man redusert likestilling fra å være et selvstendig mål til å være underlagt et annet mål. Da blir man også mer sårbar: Det er ingen lovmessighet i at likestilling skaper vekst eller reduserer fattigdom overalt. Langt mindre at det er den mest effektive strategi.
Og hvis man har vektlagt likestilling som strategi fremfor et rettighetsspørsmål, kan det bli krøll med begrunnelser dersom det dukker opp situasjoner eller faglige vurderinger som sår tvil om strategien.
Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 13.7.17.
Relatert
Vi søker prosjektleder for bistands- og utviklingspolitikk
Likestillingsombudets pådrivermandat må bort
Kan det tenkes at konservatisme kan tjene kvinner og likestillingen?
Likestillingsdebatten overser verdens kvinner
Var det et Agenda-slipp eller Civita-slipp?
