Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi og velferd

En skattereform alle kan tjene på

Dagens skattesystem medfører at de som har råd til å kjøpe eiendom, subsidieres med flere titalls milliarder kroner. Høyinntektsgruppene drar størst nytte av dette. Taperne er de som ikke har anledning til å kjøpe bolig selv, skriver Villeman Vinje om forslaget til skattereform.

Villeman Vinje

Publisert: 10. november 2011

Av Villeman Vinje, samfunnsøkonom i Civita.

Dagens skattesystem har store svakheter. Civita har fremmet forslag om en skattereform som vil styrke incentivene til å arbeide og investere i samfunnsnyttige prosjekter. En slik reform, der rentefradraget og formueskatten fjernes, og man reduserer inntektsskatten, vil gjøre norsk økonomi mindre utsatt for kriser og nedgangskonjunkturer. Med lavere skattesats for privatpersoner og bedrifter og sunnere regler for investeringer, vil reformen over tid også medføre økt velstandsnivå.

I Aftenposten 27. oktober er Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann Torgeir Micaelsen kritisk til reformforslaget og mener det vil være vanskelig å få til i den virkelige verden. Men reformforslaget bygger på de samme prinsipper som skattereformen i 1991, hvor rentefradraget og skattesatser ble redusert og skattegrunnlaget utvidet.

Micaelsen mener også at reformen vil medføre en omfordeling til de rikeste. Ser man på helheten i forslaget, er det en reform som alle er tjent med.

Dagens skattesystem medfører at de som har råd til å kjøpe eiendom, subsidieres med flere titalls milliarder kroner. Høyinntektsgruppene drar størst nytte av dette. Taperne er de som ikke har anledning til å kjøpe bolig selv. Subsidiene presser opp eiendomsprisene og skaper en grobunn for ubalanser i økonomien. Reformen vil dempe presset på boligprisene og bidra til å erstatte finansielle investorer i boligmarkedet med førstegangskjøpere.

Med reformen vil det bli skapt flere bedrifter og jobber. Alle samfunnslag tjener på dette, men spesielt kan det gavne mange som ikke er i jobb.

Statsminister Stoltenberg er en av flere som er bekymret over at en boligboble skal utvikles. Med reformen reduseres denne faren. Økonomien blir mer robust og vi vil stå bedre rustet til å ri av tunge tider. Spesielt for familier med presset økonomi er det viktig.

Husholdninger som har lavt eller moderat gjeldsnivå, vil gå i null eller tjene på at lavere skattesats erstatter rentefradraget. For husholdninger med høyt gjeldsnivå, er det mulig å innrette overgangsordninger som nuller ut eller demper virkningen av at rentefradraget fases ut. Samlet virkning av reformen er styrket innovasjon og konkurranseevne, flere og tryggere arbeidsplasser, flere boligeiere og en mer robust økonomi. Det er alle tjent med.

Innlegget er publisert hos Aftenposten 9. november 2011.

Publisert: 11. oktober 2022
Rentefradraget Skatt
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Lysbære, lyspære som knuser, problem, innovasjon, gründere
Kristin Clemet

Produktiviteten er viktig

I Klassekampen 16. januar skriver Arne Helge Øverjordet at jeg, i en artikkel jeg skrev 14. januar, gjerne vil «gi et dårlig inntrykk av produktiviteten i Norge». Han gjengir meg også upresist.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Euro, valuta, penge, penger, europa
Per Christiansen

EU og økonomi

DOBBELTBREV nr. 93

EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
Økonomi og velferdEU og EØS
Grønland
Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.
InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS
istockphoto.com Produktivitet
Kristin Clemet

Skurdal jukser eller misforstår

Å bedre produktiviteten i offentlig sektor, og sørge for effektiv ressursbruk, er et av de beste tiltakene vi kan gjennomføre for å få regnestykket til å gå opp.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Sparegris, synker, norsk eierskap, skatt, sparing, sparepenger, negativt
Kristin Clemet

Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?

La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk
EU, Europa, forsvar, millitære, forsvarssamarbeid,
Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.
PopulismeEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo