Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Strøm, strømkabler, strøm, strømnett, Fjell-Norge, Rauland, Telemark
Foto: Therese Thomassen
Økonomi og velferd

Det er forskjell på politikk og forvaltning

Norske politikere lokalt og nasjonalt bestemmer om norsk energipolitikk skal være en del av et større europeisk marked eller ikke. Det bestemmer ikke Acer.

Jan Erik Grindheim

Publisert: 1. januar 2023

Åse Nordnes fra Sel og Heidal Nei til EU skriver i Nationen 16. desember at jeg «prøver å fremstille det som om Acer ikke har myndighet i Norge», og mener at det har dette byrået så absolutt, fordi Norge er en del av EØS.

EØS er en utvidelse av EUs indre marked med tre EFTA-land, Island, Norge og Liechtenstein. I dette markedet fungerer Acer som et felles forvaltningsbyrå, med myndighet til å skulle sikre at de aktørene som deltar i det felles europeiske energimarkedet følger de felles reglene som gjelder i dette markedet.

Det betyr at Acer skal føre tilsyn med dette markedet, bidra til en harmonisering av tekniske regelverk og tilrettelegge for en videre utbygging av nye løsninger for energiforsyning og sikkerhet, for eksempel gjennom det vi i den norske Acer-debatten er blitt kjent med som utenlandskabler.

Slik sett koordinerer (og forhåpentligvis også inspirerer) Acer nasjonale reguleringsmyndigheter innen energifeltet, også de norske. Men det er ikke Acer som vedtar endringer i de enkelte landenes energipolitikk. Heller ikke i norsk energipolitikk.

Acer er et forvaltningsbyrå, mens det er lokale og nasjonale politiske institusjoner som vedtar energipolitikken i de enkelte EØS-landene. Det vil i Norge si Stortinget og kommunale og fylkeskommunale beslutningstakere.

Det er dette jeg opprinnelig har påpekt i Nationens spalter, og det er her at Nei til EU og Nordnes blander kortene, og ikke ser forskjell på politikk og forvaltning.

Vi kan fra norsk side absolutt la være å delta i det felles europeiske energimarkedet, som vi kan i andre deler av EUs indre marked. Men velger norske politikere først at vi skal delta her, må vi akseptere at disse markedene etterses av felles forvaltningsorganer som Acer, for på den måten å sikre at også norske aktører i dette felles markedet behandles likt med andre aktører.

Slik tilfellet er på nasjonalt nivå, for private eller kommunale bedrifter som har valgt å være del av et felles norsk marked. De må forholde seg til de reglene som gjelder for dette markedet, og finne seg i at det er kontroll- og tilsynsmyndigheter som passer på at konkurransevilkårene er like for alle aktører.

Teksten er publisert i Nationen 29.12.2022.

Publisert: 1. januar 2023
Europa Kraftmarkedet
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Lysbære, lyspære som knuser, problem, innovasjon, gründere
Kristin Clemet

Produktiviteten er viktig

I Klassekampen 16. januar skriver Arne Helge Øverjordet at jeg, i en artikkel jeg skrev 14. januar, gjerne vil «gi et dårlig inntrykk av produktiviteten i Norge». Han gjengir meg også upresist.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Euro, valuta, penge, penger, europa
Per Christiansen

EU og økonomi

DOBBELTBREV nr. 93

EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
Økonomi og velferdEU og EØS
Grønland
Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.
InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS
istockphoto.com Produktivitet
Kristin Clemet

Skurdal jukser eller misforstår

Å bedre produktiviteten i offentlig sektor, og sørge for effektiv ressursbruk, er et av de beste tiltakene vi kan gjennomføre for å få regnestykket til å gå opp.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Sparegris, synker, norsk eierskap, skatt, sparing, sparepenger, negativt
Kristin Clemet

Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?

La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk
EU, Europa, forsvar, millitære, forsvarssamarbeid,
Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.
PopulismeEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo