Økonomi og velferd

Uklårt om brexit og Noreg 1994

Jan Erik Grindheim svarer Svein Gjerdåker.

Jan Erik Grindheim

Publisert: 27. januar 2019

Bladstyrar Svein Gjerdåker hadde ein flott leiar i Dag og Tid i førre veke om det politiske kaoset i Storbritannia grunna ynsket deira om å forlate EU. Eg er heilt samd i konklusjonen han gav om at det beste av alle dårlege alternativ britane no har, er å ta opp spørsmålet om brexit i ei ny folkerøysting. Ei omrøysting om den avtala dei har fått med EU. Slik me gjorde det i Noreg i 1994. Men Gjerdåker er uklår på to punkt.

Det fyrste er om folkerøystinga i Noreg i 1994. Her seier han at nei-sida meinte eit fleirtal for innmelding i EU «måtte vera stort nok for at eit nei-mindretal på Stortinget skulle røysta ja». Nei-sida hadde sterke meiningar om dette, ja, det er heilt rett, men deira krav var at det måtte bli eit fleirtal i fleirtalet av fylka for at eit fleirtal på Stortinget skulle akseptere eit medlemskap. Det var aldri slik at «eit nei-mindretal på Stortinget skulle røysta ja til ei så stor suverenitetsavståing». Røysta dei nei, røysta dei nei. Ingen vart tvinga til å røysta ja.

Det andre punktet er i spørsmålet om Nord-Irland og grensa til Irland. Her skriv Gjerdåker at det verkar nesten umogleg «å få til ei fornuftig løysing på grensespørsmålet mellom Nord-Irland og Irland». Hadde det vore so vel at det var slik fatt, hadde ei løysing vore lett å finne. Men dette handlar ikkje om ei grense mellom Nord-Irland og Irland, men mellom Storbritannia og Irland og mellom Storbritannia og EU. Nord-Irland er britisk territorium og ein del av den britiske statens suverenitetsområde. Same kva løysing britane får med EU om dei dreg seg ut, vil den gamle konflikten mellom Irland og Storbritannia om desse provinsane lett kunne blusse opp igjen. Difor er det viktig å forstå kven denne grensa skil av folk og land.

Innlegget er publisert i Dag og tid 25.1.19.

Relatert

Kristin Clemet

Produktiviteten er viktig

I Klassekampen 16. januar skriver Arne Helge Øverjordet at jeg, i en artikkel jeg skrev 14. januar, gjerne vil «gi et dårlig inntrykk av produktiviteten i Norge». Han gjengir meg også upresist.

Økonomisk politikkØkonomi og velferd

Per Christiansen

EU og økonomi

DOBBELTBREV nr. 93

EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.

Økonomi og velferdEU og EØS

Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.

InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS

Kristin Clemet

Skurdal jukser eller misforstår

Å bedre produktiviteten i offentlig sektor, og sørge for effektiv ressursbruk, er et av de beste tiltakene vi kan gjennomføre for å få regnestykket til å gå opp.

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Kristin Clemet

Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?

La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.

Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk

Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.

PopulismeEU og EØS