Økonomi og velferd

Generasjonen som stjal fra den neste?

I politikken er det vel knapt noen generasjon som har gjort mer for å sikre sine etterfølgere en trygg fremtid enn nettopp den de to professorene tilhører.

Jan Erik Grindheim

Publisert: 19. juli 2021

Et overordnet problem i dagens samfunn er ifølge professorene Dag O. Hessen og Thomas Hylland Eriksen «vår vekting av nåtid og egne behov mot fremtiden og de ufødtes behov» (Aftenposten 11. juli).

De skriver dette i en form for selvransakelse fra «en generasjon som stjal fra den neste».

Utgangspunktet deres er at «verden er på vei mot et villere klima og økonomisk utarming», primært fordi deres egen generasjon – altså de rundt 60 år – har overforbrukt verdens ressurser gjennom en «kortsiktig nyttemaksimering», som ikke er bærekraftig for fremtidige generasjoner. Er dette riktig?

Vi kan for eksempel se nærmere på de to siste store regjeringsperiodene i Norge, den nåværende ledet av Erna Solberg (H) og det forrige av Jens Stoltenberg (Ap). Noe av det som virkelig kjennetegner disse, er kanskje at de begge har vært mer fremtidsrettede enn tilbakeskuende?

I samarbeid med andre demokratiske land har de vært med på å øke bevisstheten rundt behovet for en bærekraftig utvikling på klima- og miljøområdet. Og de har etablert internasjonale samarbeidsrelasjoner og institusjoner som nettopp skal sikre et levelig samfunn også for følgende generasjoner.

I politikken er det vel knapt noen generasjon som har gjort mer for å sikre sine etterfølgere en trygg fremtid enn nettopp den de to professorene tilhører.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 17.7.21.

Relatert

Kristin Clemet

Produktiviteten er viktig

I Klassekampen 16. januar skriver Arne Helge Øverjordet at jeg, i en artikkel jeg skrev 14. januar, gjerne vil «gi et dårlig inntrykk av produktiviteten i Norge». Han gjengir meg også upresist.

Økonomisk politikkØkonomi og velferd

Per Christiansen

EU og økonomi

DOBBELTBREV nr. 93

EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.

Økonomi og velferdEU og EØS

Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.

InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS

Kristin Clemet

Skurdal jukser eller misforstår

Å bedre produktiviteten i offentlig sektor, og sørge for effektiv ressursbruk, er et av de beste tiltakene vi kan gjennomføre for å få regnestykket til å gå opp.

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Kristin Clemet

Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?

La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.

Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk

Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.

PopulismeEU og EØS