Hva slags næringspolitikk trenger vi?
Fremfor å gjøre staten til en enda større og mektigere kommersiell aktør, bør vi nå styrke privat sektor og sørge for at private norske eiere får like gode rammevilkår som utenlandske eiere og staten selv har.
Publisert: 14. juni 2021
Hanne Luthen i Moss Arbeiderpartiet gjør det litt for enkelt når hun i et innlegg i Moss Avis 10.6. forsøker å beskrive forskjellen mellom rød og blå nærings- og klimapolitikk. Det er nok ikke slik at den blå siden tror at alt kan overlates til markedet, mens Arbeiderpartiet også vil ha en aktiv stat.
Norge har allerede den største offentlige sektoren i OECD. Vi har også en åpen og velfungerende markedsøkonomi. Det diskusjonen dreier seg om, er hva som skal være statens oppgaver og hva som skal være markedets og privat sektors oppgaver i det grønne skiftet.
Alle er enige om at staten har ansvaret for rammebetingelsene; for skatter, avgifter og reguleringer – og for å tilby et effektivt virkemiddelapparat og midler til forskning og utvikling. Staten må også sørge for å sette en pris på utslipp, fordi det gir sterke insentiver til markedsaktørene om å investere i mer klimavennlige teknologier og produkter. Det er også bred enighet om at staten må sørge for en rettferdig byrdefordeling, for eksempel ved å sørge for kompensasjon til dem som blir sterkest rammet av økte avgifter.
Det diskusjonen dreier seg om, er om staten bør forsøke å «plukke vinnere», subsidiere mer, detaljstyre mer og eie mer i næringslivet, slik den røde siden vil. Det er nemlig ingen god erfaring for å si at politikere er flinkere enn næringslivet selv til å investere, drive og eie kommersielle virksomheter. Historien har, tvert om, vist at det ofte går galt, og at det kan lede til store feilinvesteringer og enorme tapssluk. Stoltenberg-regjeringens «månelanding» er ett eksempel – Aker er et annet.
Fremfor å gjøre staten til en enda større og mektigere kommersiell aktør, bør vi nå styrke privat sektor og sørge for at private norske eiere får like gode rammevilkår som utenlandske eiere og staten selv har.
Innlegget er publisert i Moss Avis 12.6.21.
Relatert
Produktiviteten er viktig
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Skurdal jukser eller misforstår
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
