Hvorfor skal vi eksportere mer?

Sandtrøen er bekymret for lavere vekst i norsk eksport utenom olje og gass. Eksporten må opp, og han viser til at Arbeiderpartiet har programfestet at den skal øke med 50 prosent innen 2030.

Som Jon Hustad nylig skrev i Dag og Tid, så er dette resonnementer fra Gerhardsens regjeringstid på 1950-tallet. Da hadde vi rasjonering, et svært svakt utviklet internasjonalt kapitalmarked, faste valutakurser mv.

Å produsere for eksport er ikke noe mer høyverdig enn å produsere for innenlandsk bruk, nesten tvert i mot. Vi produserer for å tilfredsstille den norske befolkningens behov, ikke for å tilfredsstille andre lands behov.

Ofte vil det imidlertid være slik, spesielt for et lite land, at vi får mer igjen for ressursene dersom vi produserer noe vi er gode til å lage og selger det til utlandet, for så å importere det øvrige vi trenger.

Eksport er en omvei for å få tak i det vi ønsker. Er det imidlertid mer lønnsomt å produsere mer av det vi bruker selv, så bør vi selvsagt gjøre det.

Det er lønnsomhet som må styre hva vi skal produsere. Det er meningsløst å bruke eksport som et eget kriterium. Det er svært forunderlig at Sandtrøen og Arbeiderpartiet ser bort fra olje- og gasseksporten, og glemmer at vi i løpet av 25 år har spart opp Oljefondet fra store eksportoverskudd.

Forventede finansinntekter fra oljefondet tilsvarer omlag ¾ av hele eksporten fra fastlands-Norge, og vi bruker nesten ikke arbeidskraft og kapital for å «lage» disse «eksportinntektene». Norge er i en ekstremt gunstig utenriksøkonomisk situasjon.

Skremmebildet til Sandtrøen om at vi står i fare for ende opp som forgjeldede søreuropeiske land skyter så langt over mål som det er mulig.

Innlegget var publisert i VG 13. juli 2021.