Økonomi og velferd

Aktiv og passiv klimapolitikk

Det er ganske forbausende at en representant for en tankesmie et godt stykke til venstre i det norske politiske landskapet er så positiv til amerikansk økonomisk politikk og tilsynelatende mener at den er mer i tråd med den nordiske modellen enn politikken i Norge er.

Kristin Clemet

Steinar Juel

Publisert: 21. juni 2021

Det var med en viss undring vi leste tankesmien Manifests Jonas Algers’ replikk 12. juni til en kommentar vi hadde 7. juni, til Martin Sandbus søndagskommentar 30. mai. Algers stiller spørsmål ved om «Norge er bedre posisjonert enn USA for utfordringer som gjelder omstilling av økonomien». Vi mener Norge er det, og i vårt innlegg kom vi med flere argumenter for hvorfor. Det hindrer ikke at vi sikkert også kan lære noe av USA og andre lands erfaringer, noe vi også påpekte.

Det er ganske forbausende at en representant for en tankesmie et godt stykke til venstre i det norske politiske landskapet er så positiv til amerikansk økonomisk politikk og tilsynelatende mener at den er mer i tråd med den nordiske modellen enn politikken i Norge er.

Algers kan umulig ha lest mye av det som er utgitt i regi av Civita, eller av utredninger vi har skrevet, når han hevder vi står for en passiv tilnærming til klimaproblemene.

Han bør for eksempel lese rapporten fra Klimaomstillingsutvalget, ledet av Kristin Halvorsen og Vidar Helgesen, og som Civita var en av initiativtagerne til. Det er ikke passivt å legge hovedvekten på at forurenser skal betale og så la markedet vri innovasjon, produksjon og forbruk i grønn retning, istedenfor å subsidiere og la staten peke ut hva som skal produseres. Det er heller ikke særnorsk.

Ifølge Financial Times fremhever EU-kommisjonens Frans Timmermans at karbonprising er en hjørnestein i EUs miljøpolitikk fordi det er så effektivt.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 19.6.21.

Relatert

Kristin Clemet

Produktiviteten er viktig

I Klassekampen 16. januar skriver Arne Helge Øverjordet at jeg, i en artikkel jeg skrev 14. januar, gjerne vil «gi et dårlig inntrykk av produktiviteten i Norge». Han gjengir meg også upresist.

Økonomisk politikkØkonomi og velferd

Per Christiansen

EU og økonomi

DOBBELTBREV nr. 93

EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.

Økonomi og velferdEU og EØS

Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.

InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS

Kristin Clemet

Skurdal jukser eller misforstår

Å bedre produktiviteten i offentlig sektor, og sørge for effektiv ressursbruk, er et av de beste tiltakene vi kan gjennomføre for å få regnestykket til å gå opp.

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Kristin Clemet

Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?

La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.

Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk

Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.

PopulismeEU og EØS