Kommentatortroll med hjemmekontor
Brattens forsøk på å diskutere dette hadde fortjent en bedre reaksjon enn det vi finner i et middels kommentarfelt. Det er en grunn til at vi holder oss med redigerte medier. Det er blant annet for å sørge for at debatter ikke sporer av, og at vi tolker hverandre i beste mening.
Publisert: 17. juli 2020
I et innlegg i DN 28. juni skrev Anne-Kari Bratten om hjemmekontor. Hun skriver blant annet: «Hva hjemmekontor gjør med produktivitet, utvikling og trivsel over tid vet vi faktisk ikke ennå.» Brattens innlegg fikk Aftenpostens kommentator Joacim Lund til å reagere. Han skriver i en kommentar 2. juli at Bratten latterliggjør arbeidstagere. Lunds lesning av Bratten er bemerkelsesverdig, fordi han i så høy grad vrangleser Bratten.
Lund antyder at Bratten generaliserer og polariserer, men det er ikke det hun gjør. Bratten problematiserte i sitt innlegg den ulikheten som oppstår mellom oss som har jobber som lettere kan utføres hjemme, og de som må på jobb fordi de har helt andre og ofte lavere lønnede jobber.
I tillegg skriver Bratten lett humoristisk og spissformulert om 48-dagersskjegg og kosedress. Hvorfor dette blir karakterisert som forsøk på å påføre folk hjemmekontorskam er rart og noe humørløst. Poenget til Bratten er å løfte frem verdien av at vi samles på jobb – ikke å løfte frem sjefers behov for kontroll av arbeidstagere.
En leder som tillater høy bruk av hjemmekontor, tar ikke nødvendigvis bare stort hensyn til arbeidstagerne. Snarere kan det føre til at det for noen blir vanskeligere å skille mellom jobb og fritid.
Brattens forsøk på å diskutere dette hadde fortjent en bedre reaksjon enn det vi finner i et middels kommentarfelt. Det er en grunn til at vi holder oss med redigerte medier. Det er blant annet for å sørge for at debatter ikke sporer av, og at vi tolker hverandre i beste mening.
Innlegget er på trykk i Aftenposten 15.7.20.
Relatert
Produktiviteten er viktig
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Skurdal jukser eller misforstår
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
