Konsekvensene av koronatiltakene
Vårt store oljefond, som gjør det mulig å sende oss alle ut i tre års betalt permisjon, må ikke bli en sovepute til å la være å vurdere kostnader, i vid forstand, opp mot nytte.
Publisert: 30. mars 2020
Kjell Erik Lommerud, Steinar Vagstad og Eirik Strømland ved UiB antyder i et innlegg i DN fredag 27. mars at de har svaret på om effektene av de tiltakene som er satt inn for å begrense smittespredningen av Covid-19, står sammenlignet med kostnadene. De viser til en studie laget av økonomen Jerome Adda, som er blitt publisert i Quaterly Journal of Economics. Addas studie er fra 2016, gjort på franske data og gjelder spredningen av influensa, omgangssyke og kopper. Analysen viser at smitten sprer seg mer i oppgangskonjunkturer enn i lavkonjunkturer. Folk reiser mer og er mer ut blant andre når økonomien blomstrer. I Addas analyse fremstår skolestengning og reiserestriksjoner som gode tiltak.
Man kan sikkert lære noe av Addas studie, og av andre. Slik jeg har forstått, er smittemønsteret til Covid-19 annerledes enn for influensa, omgangssyke og kopper. Barnehager og skoler er ofte smittesenter for denne typen sykdommer, mens barn synes å være lite eksponert mot Covid-19.
Folkehelseinstituttet synes også mindre opptatt av skolestegning.
Jeg har bevisst ikke kommentert noen av smittebegrensningstiltakene som er satt i verk. Til det har jeg som en utenforstående for liten innsikt. Det jeg har etterlyst, er at konsekvensene av tiltakene må vurderes opp mot kostnadene, og at tiltakene må være forholdsmessige.
I løpet av den siste uken er det kommet frem at Folkehelseinstituttet også er opptatt av dette, og samler data og lager modeller for å kunne si mer om kost/nytte.
Det er også positivt at Finansdepartementet nå oppnevner en ekspertgruppe som skal analysere effekter.
Vårt store oljefond, som gjør det mulig å sende oss alle ut i tre års betalt permisjon, må ikke bli en sovepute til å la være å vurdere kostnader, i vid forstand, opp mot nytte.
Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 28. mars 2020.
Relatert
Produktiviteten er viktig
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Skurdal jukser eller misforstår
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
