Mer eller mindre skatt for norske bedrifter?
Fordelingsvirkningene av formuesskatten er ytterst små. Betydningen er derimot stor for mange bedrifter, fordi den svekker virksomheten og dermed også arbeidsplassene.
Publisert: 30. mai 2021
4. – 6. juni har Senterpartiet landsmøte. Det blir spennende å se om partiet da bestemmer seg for å skjerpe formuesskatten på privateide norske bedrifter. Når det valget er tatt, har samtlige partier hatt landsmøter og vedtatt sine politiske programmer for neste stortingsperiode.
Etter det kan enhver orientere seg om hva vi kan ha i vente, dersom det blir de rødgrønne eller de blågrønne partiene som vinner valget.
På noen områder er forskjellene store. Det gjelder for eksempel i synet på skattlegging av privateide norske bedrifter. Mens partiene på venstresiden vil øke skattene, til dels kraftig, vil de borgerlige partiene gjennomføre moderate lettelser.
Stridstemaet er særlig formuesskatten på arbeidende kapital. De borgerlige partiene (og inntil nylig også Senterpartiet) vil ikke fjerne denne skatten for å få «lavest mulig skatt for norske kapitalister», slik Hannah Gitmark i Agenda skriver i et svar til meg i DN 25. mai. De vil fjerne den, fordi de mener at det er en skadelig skatt for norske bedrifter og arbeidsplasser.
Gitmark forklarer oss at formuesskatten betyr mye for fordelingen, men at den ikke er noe problem for norske bedrifter. Hun viser blant annet til at det finnes en suksessrik gründer som syns at formuesskatten er helt grei.
Personlig legger jeg mer vekt på de 11 næringsorganisasjonene som siden 2008 har arbeidet for å få avviklet formuesskatten på næringsrelatert kapital. De representerer til sammen cirka 110.000 bedrifter med om lag én million ansatte.
En viktig årsak til at næringsorganisasjonene tok dette initiativet, var det som mange i næringslivet oppfattet som et løftebrudd etter gjennomføringen av den siste store skattereformen i 2005/06.
Da tok Bondevik II-regjeringen, som jeg selv var medlem av, initiativ til å innføre utbytteskatt, men ønsket samtidig at det skulle «legges opp til en halvering av formuesskatten i løpet av 2006 og 2007, hovedsakelig ved reduserte satser, økte innslagspunkt og eventuelt en felles reduksjonsfaktor for alle aksjer ved verdsetting. Formuesskatten trappes videre ned med sikte på avvikling».
Men dette skjedde ikke. Stoltenberg II-regjeringen beholdt formuesskatten, og siden er den totale eierbeskatningen – altså summen av formuesskatt og utbytteskatt – om lag tidoblet. Den har økt også under Solberg-regjeringen.
Formuesskatten på næringskapital utgjør til sammen cirka syv milliarder av et statsbudsjett på cirka 1500 milliarder kroner, altså cirka en ½ prosent av budsjettet. Mange ser det derfor helt motsatt av hva Gitmark gjør: Fordelingsvirkningene er ytterst små, mens betydningen for mange bedrifter er stor, fordi den svekker virksomheten, og dermed også arbeidsplassene.
Hvis vi ser bort fra hytter og hus, ligger Norges kapitalbeskatning i toppsjiktet i OECD.
Det er cirka 200.000 arbeidsledige i Norge nå, hovedsakelig i privat sektor, og vi skal gjennom en stor omstilling. Det er ikke et godt tidspunkt for å øke en konkurransevridende skatt som bare norske eiere betaler, og som de må betale selv når bedriften går med underskudd.
Gitmark er, i likhet med blant andre Kari Elisabeth Kaski (SV) og Hadia Tajik (Ap), kritisk til den såkalte aksjonærmodellen og fritaksmetoden, som har vært en del av vårt skattesystem siden reformen i 2006, og som er vanlig også i andre land.
Hun gleder seg derfor over at «flere» av opposisjonspartiene lover en gjennomgåelse av denne modellen og metoden. Jeg tror at mange i næringslivet kunne tenke seg å få vite mer om hva resultatet av en slik gjennomgåelse kan bli.
Så vidt jeg kan se, har ingen av partiene skrevet noe om dette i sine programmer for neste periode.
Innlegger er publisert i Dagens Næringsliv 28.5.21.
Relatert
Produktiviteten er viktig
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Skurdal jukser eller misforstår
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
