Innovasjon og entreprenørskap

Det er tid for kapitalreform i Norge

«Mjøs-utvalget foreslår en viktig reform for styrking av tilgangen på kompetent kapital for gründere med vekstambisjoner. Nå er det opp til politikerne å levere», skriver Lars Peder Nordbakken.

Lars Peder Nordbakken

Publisert: 21. april 2018

Mjøs-utvalget foreslår en viktig reform for styrking av tilgangen på kompetent kapital for gründere med vekstambisjoner. Nå er det opp til politikerne å levere.

Det er ingen absolutt mangel på kapital i Norge. Likevel svikter kapitaltilgangen der den er viktigst for omstilling og innovasjon: I oppstartfasen og i den første oppskaleringsfasen for unge vekstbedrifter med et stort verdiskapende potensial.

Flere utredninger

Flere utredninger har berørt det nevnte kapitalproblemet. Regjeringens gründerplan fra 2015 antydet noe, men inneholdt lite nytt. Så fikk vi Produktivitetskommisjonen, som i sine to rapporter pekte på behovet for å se nærmere på kapitaltilgangen i tidligfasen, og understreket behovet for mer kompetent kapital og mangfold i det norske eierskapet. Det var startsignalet for Kapitaltilgangsutvalget, som nylig la frem sin utredning.

Kapitaltilgangsutvalget, ledet av professor Aksel Mjøs ved NHH, har dessuten vist at Norge i de senere årene har sakket akterut i forhold til andre nordiske land når vi ser på forekomsten av nye vekstselskaper. Utvalget uttrykker berettiget bekymring når det viser til en tydelig nedgang i antall venturefond-investorer i Norge fra 2008 til 2016, som betyr svekket tilgang på kompetent kapital til nye lovende vekstbedrifter. Dette er uheldig, både fordi det påvirker kvaliteten i gründerprosjektene negativt, og fordi det gjør det vanskeligere å tiltrekke ytterligere privat kapital i neste fase.

Viktige anbefalinger

Konkret foreslår Mjøs-utvalget en reform som innebærer etablering av et statlig fond-i-fond virkemiddel, som gjennom å forsterke et mangfold av private tidligfase såkorn- og venturefond, bidrar til å styrke den generelle tilgangen på risikokapital og kompetanse til gründere med vekstambisjoner. Virkemidlet bygger på markedsøkonomiske prinsipper. Det skal stimulere det private kapitalmarkedet og mobilisere privat kapital, ikke fortrenge privat kapital. Det er private forvaltningsmiljøer som investerer i enkeltselskaper, ikke staten.

Nå er det å håpe at ansvarlige politikere studerer Mjøs-utvalgets forslag nøye, verdsetter dets betydning for verdiskapende innovasjon og produktiv omstilling, og ikke nøler med å iverksette neste fase: arbeidet med å konkretisere og gjennomføre en norsk fond-i-fond venturekapitalreform.

Sverige gjennomførte en tilsvarende reform i 2016. Norge er overmoden for en tilsvarende reform. Nå er det opp til norske politikere å levere.

Innlegget ble publisert i Bergens Tidende 19.4.2018.