Regjeringens fortelling om økonomien tåkelegger det norske innovasjonsproblemet
Regjeringen gjør sitt for å tilsløre det overmodne reformbehovet.
Publisert: 4. september 2025
Hvis det faktisk var slik at alt var på stell i norsk økonomi, er det forståelig at noen stiller spørsmål om behovet for reformer for å legge til rette for flere innovative og vekstkraftige bedrifter i Norge. Regjeringen gjør sitt for å tilsløre det overmodne reformbehovet ved å gjenta sin fortelling om at det går bra i norsk økonomi, ved å vise til lav ledighet, redusert inflasjon og «rekordhøye investeringer i næringslivet».
Idyll eller elendighet?
Enkelte kommentatorer støtter trofast opp om regjeringens fortelling og anklager til og med kritikere for syting, klaging og elendighetsbeskrivelser – uten rimelig grunn.
I dette stemningsbildet blir en viktig side ved virkeligheten kamuflert av en kombinasjon av idyllisering av status quo og emosjonelt ladet fordømmelse av politiske motstandere. Så langt kan det se ut som om regjeringen har lyktes med å holde det offentlige søkelyset borte fra viktige spørsmål om landets evne til omstilling fra olje- og gassvirksomhet til nye verdiskapende næringer.
Men to nylig publiserte statistikker fra SSB bør gi ytterligere næring til å stille noen grunngitte spørsmål tilbake.
Veksten i norsk økonomi
Den ene statistikken ble publisert 21. august og viser de siste (foreløpige) tallene for veksten i norsk økonomi i 2. kvartal i år. Den viser en tilsynelatende pen BNP-vekst på 0,8 prosent i 2. kvartal (0,6 prosent for Fastlands-Norge), sammenlignet med foregående kvartal. Ser man nærmere på de underliggende tallene er det lite som tyder på noen bredt anlagt oppgang. Det er økt olje- og gassproduksjon/eksport, samt økte investeringer i petroleumsvirksomhet, leverandørindustrien og kraftforsyning, som trekker tallene mest opp. Det er ingen tegn til at Norge er i ferd med å lykkes bedre med innovasjonsdrevet vekst og vellykket omstilling fra olje- og gassvirksomhet til nye verdiskapende næringer og arbeidsplasser.
Synkende andel vekstforetak
Den andre statistikken ble sluppet 12. august og kartlegger omfang og utviklingstrekk for norske vekstforetak i perioden 2005-2023. Den viser blant annet følgende utviklingsmønstre:
- Utviklingen i antallet høyvekstforetak (scaleups og høyvekst startups) har vært tilnærmet stabil i perioden 2005 til 2023.
- Ser vi på andelen høyvekstforetak i prosent av alle aksjeselskaper i Norge, sammenlignet med for eksempel Sverige, finner vi en liten tilbakegang i Norge fra 2013 til 2022 (fra 11,5 % til 10,2 %), sammenlignet med en markant økning i Sverige (fra 13,7 % til 20,3 %).
- Andelen årsverk for vekstforetakene har vist en fallende tendens i Norge fra 2008 til 2023.
Den sistnevnte statistikken bekrefter dermed et velkjent mønster fra en rekke andre indikatorer på innovativt entreprenørskap i Norge: Norge har over tid tapt terreng, sammenlignet med Sverige, i konkurransen om å fostre et mangfold av nye innovative og vekstkraftige bedrifter og arbeidsplasser.
Reformbehovet forsvinner ikke
I en nylig gjennomført landsrepresentativ undersøkelse, som ble gjennomført av Respons, på oppdrag fra Civita, går det frem at hele 88 prosent av befolkningen anser det som svært eller ganske viktig at vi lykkes med å etablere flere vekstkraftige bedrifter og arbeidsplasser for at Norge skal være et godt land å leve i, også i fremtiden.
Det er derfor nærliggende å tro at et bredt flertall i befolkningen også har forventninger til at politikerne bidrar til å skape bedre rammebetingelser for innovasjon og entreprenørskap for å styrke norsk økonomi i møte med fremtiden.
Det første skrittet må være å erkjenne behovet for reformer som styrker incentivene for gründere med vekstambisjoner. En viktig hindring på veien er formuesskatten.
Relatert
Produktiviteten er viktig
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Skurdal jukser eller misforstår
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
