Økonomi og velferd

Kritikkverdig håndtering

Fiskeriminister Harald T. Nesvik kommenterer i Aftenposten 17. juli Erling Dokk Holms artikkel 14. juli om slakteskipet «Norwegian Gannet». Fiskeriministerens håndtering av denne nyvinningen er svært kritikkverdig.

Steinar Juel

Publisert: 21. juli 2019

Fiskeriminister Harald T. Nesvik kommenterer i Aftenposten 17. juli Erling Dokk Holms artikkel 14. juli om slakteskipet «Norwegian Gannet».

Fiskeriministerens håndtering av denne nyvinningen er svært kritikkverdig.Ved utviklingen av skipet fikk rederiet Hav Line underveis alle nødvendige godkjenninger. Den forrige fiskeriministeren, Per Sandberg, var positiv og sa i en interpellasjon i Stortinget 12. april: «……Da er det naturlig at næringen ser på slakteprosessen og om de kan ta noen grep som kan øke effektiviteten og lønnsomheten også på slaktesiden. Fremveksten av slaktebåter er en del av dette. At næringen utvikler seg og ser på muligheter for å skape større verdier, er noe vi bør applaudere og i hvert fall ikke i utgangspunktet stille oss kritiske til.»Nesvik sa stopp da han ble fiskeriminister. Da var skipet var ferdigbygd. Saken om «Norwegian Gannet» er et av de verste eksemplene på upåregnelige rammebetingelser jeg kjenner til.

Nesvik henger sitt nei til slakteskipet på en bestemmelse i Mattilsynets kvalitetsforskrift. Da Nesvik ble fiskeriminister, la han seg på en annen tolkning av den enn Mattilsynet, men han led nederlag i Bergen tingrett. Deretter fikk Nesvik våren 2019 endret forskriften til å angi at utsorteringen av produksjonsfisk skal finne sted i Norge. Det hører med til historien at Mattilsynet før Nesvik ble statsråd, foreslo å fjerne hele bestemmelsen. Det er ikke en myndighetsoppgave å passe på bedrifters og næringers omdømme, det er bedriftenes eget ansvar.

Artikkelen er på trykk i Aftenposten 19.7.19. Se også:

Viktig med innovasjon – men bare i teorien

Relatert

Kristin Clemet

Produktiviteten er viktig

I Klassekampen 16. januar skriver Arne Helge Øverjordet at jeg, i en artikkel jeg skrev 14. januar, gjerne vil «gi et dårlig inntrykk av produktiviteten i Norge». Han gjengir meg også upresist.

Økonomisk politikkØkonomi og velferd

Per Christiansen

EU og økonomi

DOBBELTBREV nr. 93

EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.

Økonomi og velferdEU og EØS

Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.

InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS

Kristin Clemet

Skurdal jukser eller misforstår

Å bedre produktiviteten i offentlig sektor, og sørge for effektiv ressursbruk, er et av de beste tiltakene vi kan gjennomføre for å få regnestykket til å gå opp.

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Kristin Clemet

Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?

La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.

Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk

Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.

PopulismeEU og EØS