Økonomi og velferd

Leterefusjon og batterisubsidier kan ikke sammenlignes

Refusjonsordningen gjelder kun i letefasen, ikke i produksjonsfasen av olje og gass.

Steinar Juel

Publisert: 23. november 2023

Morrow Batteries administrerende direktør Lars Christian Bacher hevder i et intervju med DN 18. og 20. november, henholdsvis på nett og i papiravisen, at statlig støtte til batterifabrikkene kan sammenlignes med leterefusjonsordningen for oljeselskaper. Han kommenterer kritikken av slik støtte jeg kom med i samme artikkel.

Det er en heller dårlig sammenligning. Leterefusjonsordningen på norsk sokkel ble etablert for å gjøre det lettere for nye oljeselskaper uten skattbare overskudd å kunne lete etter olje og gass på norsk sokkel. De kan få utbetalt et beløp tilsvarende det de ville fått i skattefradrag dersom de hadde hatt skattbar inntekt. Ordningen ble etablert for å få flere selskaper inn på norsk sokkel. Equinor hadde en for dominerende stilling. Refusjonsordningen gjelder kun i letefasen, ikke i produksjonsfasen av olje og gass.

For batteriselskaper er det ingen risikofull «letefase». De kan gå rett på å investere i produksjonsanlegg. Støtte til forskning og utvikling, som samfunnsøkonomisk kan være fornuftig, kan i noen grad sammenlignes med oljeselskapenes letefase. Støtten til batterifabrikkene er imidlertid langt mer omfattende enn det. Uansett kan det ikke være støtte til forskning og utvikling det er snakk om for Morrow. Selskapet bruker ifølge Bacher velkjent teknologi, og er allerede i gang med produksjonen.

For å få mer fart på investeringer i grønn energi og utslippsreduksjon i Norge, kunne en, som foreslått av Terje Osmundsen i DN 2. august, vurdert å etablere en tilsvarende ordning som leterefusjonsordningen for slike investeringer. Batteriproduksjon i Norge gir imidlertid hverken lavere utslipp, eller økt tilgang på grønn energi her i landet. Heller tvert imot.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 21.11.2023.

Relatert

Kristin Clemet

Produktiviteten er viktig

I Klassekampen 16. januar skriver Arne Helge Øverjordet at jeg, i en artikkel jeg skrev 14. januar, gjerne vil «gi et dårlig inntrykk av produktiviteten i Norge». Han gjengir meg også upresist.

Økonomisk politikkØkonomi og velferd

Per Christiansen

EU og økonomi

DOBBELTBREV nr. 93

EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.

Økonomi og velferdEU og EØS

Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.

InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS

Kristin Clemet

Skurdal jukser eller misforstår

Å bedre produktiviteten i offentlig sektor, og sørge for effektiv ressursbruk, er et av de beste tiltakene vi kan gjennomføre for å få regnestykket til å gå opp.

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Kristin Clemet

Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?

La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.

Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk

Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.

PopulismeEU og EØS