Økonomi og velferd

Lite redelig fra Lekang og Krutå

Det er selvsagt greit at Lekang og Krutå er uenig med meg, men det grenser til uredelighet når de forsøker å etterlate inntrykk av at det jeg mener, automatisk er noe også Høyre og Fremskrittspartiet mener, skriver Mats Kirkebirkeland.

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Publisert: 15. juli 2017

Rita Lekang, stortingskandidat for Arbeiderpartiet, og Rune Krutå, hovedtillitsvalgt IE ved Alcoa Mosjøen, har i et innlegg, som har stått i en rekke aviser, gått til angrep på en artikkel jeg skrev i Dagens Næringsliv (1.juli), der jeg argumenterte for å fjerne subsidiene til kraftkrevende industri, herunder CO2-kompensasjonen.

Det er selvsagt greit at Lekang og Krutå er uenig med meg, men det grenser til uredelighet når de forsøker å etterlate inntrykk av at det jeg mener, automatisk er noe også Høyre og Fremskrittspartiet mener.

Alle som følger med på dette feltet, vet at Høyre/Frp-regjeringen nylig har lagt frem den første industrimeldingen på mange tiår, og at kutt i støtteordningene til kraftkrevende industri overhodet ikke var et tema i meldingen. Et bredt flertall på Stortinget, inkludert Høyre og Frp, ba regjeringen jobbe for å videreføre ordningen med en CO2-kompensasjonsordning som er «til gunst og gir forutsigbarhet for norske industrivirksomheter». Norsk Industri konkluderte med at «CO2-kompensasjonsordningen (er) sikret også etter 2020».

Jeg er uenig med flertallet på Stortinget, og jeg tar gjerne en diskusjon om det jeg står for. Men det er altså noe helt annet enn Høyre og Frp står for.

Innlegget er på trykk i Helgelendingen og flere aviser 14.7.17.

Relatert

Kristin Clemet

Produktiviteten er viktig

I Klassekampen 16. januar skriver Arne Helge Øverjordet at jeg, i en artikkel jeg skrev 14. januar, gjerne vil «gi et dårlig inntrykk av produktiviteten i Norge». Han gjengir meg også upresist.

Økonomisk politikkØkonomi og velferd

Per Christiansen

EU og økonomi

DOBBELTBREV nr. 93

EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.

Økonomi og velferdEU og EØS

Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.

InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS

Kristin Clemet

Skurdal jukser eller misforstår

Å bedre produktiviteten i offentlig sektor, og sørge for effektiv ressursbruk, er et av de beste tiltakene vi kan gjennomføre for å få regnestykket til å gå opp.

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Kristin Clemet

Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?

La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.

Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk

Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.

PopulismeEU og EØS