Burde vi klappe litt for de private bedriftene også?
Når krisen er over, trenger vi en næringspolitikk som gjør at bedrifter kan etableres og vokse, gå med overskudd og bidra med arbeidsplasser og skatteinntekter til staten. Det vil være god beredskap for nye kriser, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.
Publisert: 5. mai 2020
Mange helsearbeidere gjør i disse dager en heltemodig innsats for å hjelpe oss igjennom koronakrisen på en best mulig måte. Det er ikke rart at mange har fått lyst til å gå på balkongen for å klappe for dem.
Det er heller ikke rart at vi nå setter stor pris på det skolen gjør for barna våre. Lærere og rektorer har vist en formidabel evne til å omstille seg på svært kort varsel for å drive undervisningen digitalt, for så igjen å ta imot elevene til en ny og annerledes skolehverdag.
Men burde vi også ha klappet litt for dem som jobber i private bedrifter?
Jeg syns det. Kanskje ikke bokstavelig talt, men også de fortjener anerkjennelse for det viktige arbeidet de gjør.
De får det delvis. Mange har gitt uttrykk for beundring og takknemlighet overfor dem som nå sørger for viktig infrastruktur, som transport, renovasjon og renhold, og overfor dem som holder matbutikkene åpne. Mange av dem jobber i privat sektor.
Samtidig er det også tydelig at enkelte nå forsøker å skape større motsetninger mellom privat og offentlig sektor enn det er grunnlag for. Noen bruker de statlige krisepakkene som «bevis» for at markedet har spilt fallitt, og at staten derfor bør spille en større rolle som næringsaktør i fremtiden.
Falske og farlige motsetninger
Slike motsetninger er både falske og farlige. Privat og offentlig sektor inngår i et skjebnefellesskap, og ingen av dem kan greie seg uten den andre. Næringslivet trenger staten nå, men staten hadde ikke hatt noen muligheter til å redde næringslivet, hvis det ikke var for næringslivet selv. Staten er blitt rik, fordi vi har hatt et lønnsomt og konkurransedyktig næringsliv. Staten må derfor redde næringslivet for å redde seg selv og velferdsstaten i fremtiden. Vi har allerede en av de største offentlige sektorene i verden.
Men selv om privat og offentlig sektor er avhengige av hverandre, er det noen forskjeller. Mens ansatte i offentlig sektor har trygge jobber og sikker inntekt, er mange i privat sektor i en helt annen situasjon. Hundretusener er permitterte eller arbeidsledige, og mange vil miste jobben for godt. Selvstendig næringsdrivende og eiere av små og mellomstore bedrifter ser at livsverk går tapt, og at de mister omsetning og inntekter som aldri kan erstattes. Stortingets redningspakker er ikke i nærheten av å kunne hjelpe mange av de minste bedriftene. De aller minste føler seg glemt.
I Norge regner vi bedrifter med opptil 20 ansatte for små. Bedrifter som har mellom 20 og 100 ansatte, er mellomstore, mens de som har over 100 ansatte, er store.
Bare én prosent av alle bedrifter er store. De er selvsagt svært viktige for sysselsettingen og norsk økonomi, men det er også de små. Nesten 50 prosent av alle ansatte i privat sektor er ansatt i små og mellomstore bedrifter (SMB), og de står for nesten halvparten av verdiskapingen i landet. I mange lokalsamfunn er de helt avgjørende. 70 prosent av norske kommuner har ingen store bedrifter.
Truffet hardt og brutalt
Selvstendig næringsdrivende, altså «bedrifter» uten andre ansatte enn eieren eller gründeren selv, er i liten grad organisert. De har også et svakere sosialt sikkerhetsnett enn andre arbeidstagere. Mange av dem ble truffet hardt og brutalt av de tiltakene som ble satt i verk 12. mars, blant annet fordi de ble pålagt å stenge virksomheten. Og når noen av dem nå kan åpne igjen, kommer det ikke penger fra staten for å hjelpe dem med å ivareta smittevernreglene, eller fordi de ikke kan ta imot like mange kunder som før.
Men også de som har noen få personer ansatt, har støtt på store problemer under koronakrisen. En undersøkelse som NHO har gjort, viser at nesten halvparten av de minste bedriftene har mistet mer enn halve omsetningen, at svært mange har permittert ansatte, at mange har store likviditetsproblemer, og at nesten 30 prosent har en reell frykt for å gå konkurs. En undersøkelse som Virke har gjennomført, viser at de store bedriftene har bedre forutsetninger for å overleve krisen, blant annet fordi krisetiltakene passer dem bedre.
Vi trenger de små bedriftene
Det er ingen katastrofe for norsk økonomi at noen bedrifter går konkurs. Det kan, tvert om, være sunt. Men vi trenger de små bedriftene når norsk økonomi skal på fote igjen. To av tre nye arbeidsplasser i privat sektor blir etablert i små og mellomstore bedrifter.
Forleden hørte jeg noen på min egen alder som priste seg lykkelig over at barna deres nå hadde trygge jobber i offentlig sektor. Det er forståelig, men det er ikke bra for Norge dersom utgangen på denne krisen er at staten og kommunene blir en enda mer dominerende del av norsk økonomi. Det må, av mange grunner, være en balanse mellom privat og offentlig sektor. Vi trenger et konkurransedyktig næringsliv, blant annet for å kunne finansiere fremtidens velferdsstat. Derfor er det viktig at vi også er stolte, dersom barna våre velger privat sektor og kanskje prøver å skape sin egen jobb og sin egen bedrift.
Krever en del ekstra
Det krever nemlig en del ekstra. Ifølge en undersøkelse som SMB Norge har gjort, jobber SMB-eiere mer enn andre, samtidig som de er dårligere betalt og har mindre ferie. Undersøkelsen er liten, så det må tas forbehold, men nesten 40 prosent oppgir at de arbeider mer enn 50 timer pr. uke. Og sjansen for at gründerbedriften blir en vekstbedrift, og at gründeren blir rik, er dessverre veldig liten i Norge. Det skyldes blant annet at vi på viktige områder har dårligere rammebetingelser enn mange andre land.
Koronakrisen viser hvor viktig det er at vanlige bedrifter får mulighet til å legge seg opp midler i gode tider. Joakim Strand beskrev i Aftenposten forleden hvor hardt han har jobbet for å bygge opp en bedrift som nå har 35 ansatte. Han har permittert litt færre enn han ellers måtte ha gjort. Han og medarbeiderne har lagt om driften og har gått med overskudd i noen få år. Dermed har de greid å spare litt. Men i tillegg må han nå ta opp et stort lån.
Han er neppe alene. Å etablere og drive en liten bedrift er en risikosport. Når så mange, tross alt, likevel gjør det, er det nok fordi de har håp om å realisere en drøm eller få gjennomslag for en god idé og fordi det rett og slett er gøy når det lykkes. Og heldigvis er det også noen som gjør det, selv når det er krise. Mange bedrifter fortjener honnør. De greier å legge om driften for å produsere mer av det vi trenger og etterspør nå, som for eksempel munnbind og smittevernutstyr, eller begynner med hjemlevering. Viktige deler av offentlig sektor har vært uvanlig fleksibelt i denne krisen, men ofte er dette et fortrinn som private bedrifter har: De kan raskt skalere opp og ned og satse på nye tjenester og produkter.
Når krisen er over, trenger vi en næringspolitikk som gjør at bedrifter kan etableres og vokse, gå med overskudd og bidra med arbeidsplasser og skatteinntekter til staten. Det vil være god beredskap for nye kriser.
Kronikken var publisert i Aftenposten 3. april 2020.
Relatert
Produktiviteten er viktig
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Skurdal jukser eller misforstår
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
