Næringsliv

Distriktene rammes når næringslivet kveles

Hvis gründere kveles, kan hele næringslivet kveles, spesielt i distriktene. Og dagens skattetrykk kan føre yngre gründerne til Sveits.

Skjalg Stokke Hougen

Publisert: 29. juli 2023

Hvis regjeringen kveler næringsliv og gründere, kveler den distriktene i prosessen.

Kokkelegenden Arne Brimi uttalte til Finansavisen at «gründerne kveles», når vi egentlig burde legge til rette for dem. Brimi kunne gått lenger og sagt at hvis gründerne kveles, kan hele næringslivet kveles. Brimi begrunner dette med at skatter, avgifter og rigide regler hindrer private initiativ fra å spire.

Det er verdt å lytte til dem som forsøker å drive næringsvirksomhet i Norge, slik som Arne Brimi selv. Særlig rammes de små og mellomstore bedriftene, de som burde utgjøre ryggraden i den norske økonomien, særlig på lokalt plan. Mange av disse bedriftene utgjør en hjørnestein i små norske lokalsamfunn.

Spørsmålet er om regjeringen selv mener dette og deler bekymringen.

Hvis man leser regjeringens nye distriksmelding (Meld. St. 27), er det viet påfallende lite plass til næringsliv som et premiss for økt attraktivitet og vekst i distriktene. Og der næringspolitikk er omtalt, er det «aktiv næringspolitikk» som er regjeringens løsning. Regjeringen vil at næringslivet skal toppstyres, snarere enn at det utvikles nedenfra. Å redusere skattetrykk ser heller ikke ut til å være noe regjeringen ser på som et aktuelt tiltak.

At et parti som Senterpartiet, som er opptatt av lokalt selvstyre, norsk eierskap og desentralisering, er ihuga supportere av denne typen næringspolitikk, er merkelig.

Med dagens skattetrykk står vi også i fare for å miste flere enn de rikeste til Sveits, også unge gründere. Det vil gi mindre norsk eierskap og næringsvirksomhet. Det er altså ikke bare for de små lokalsamfunnene i Norge at skoen trykker, det er en del av et større problem.

Det gode med distriktsmeldingen er at den har satt et ambisiøst mål om å snu den negative trenden for distriktsbefolkningen. Ikke bare skal distriktsbefolkningen fryses, den skal øke. Uansett om diagnosene som stilles er riktige, er det ikke gitt at regjeringen anbefaler rett medisin for å nå målet. Næringslivet burde tilskrives større betydning av regjeringen.

Mange småkommuner som har opplevd vekst, har gjort dette på grunn av et godt næringsliv. Dette gjelder særlig for oppdrettskommuner. Dette har skjedd som en følge av at det ble lagt til rette for at næringen skulle lykkes. Det er nettopp dette som burde være statens oppgave: i første ledd sørge for stabile og forutsigbare rammevilkår. Og videre å legge til rette for at private initiativer lykkes.

Senterpartiet selv vedtok tidligere i år ny næringspolitikk. Blant det som ble forslått, var lavere skatter og avgifter, justeringer (kutt) i formuesskatten på arbeidende kapital, bedre infrastruktur og avbyråkratisering i kommunene. I tillegg vektlegger partiet forutsigbarhet for dem som skaper verdier, som en viktig grunnplanke. Mye av dette er dessverre fraværende i politikken til regjeringen. Det er synd, for dette er god næringspolitikk.

Summen er at lokalsamfunn er avhengige av et godt samspill mellom politikere, lokale myndigheter og næringsliv. Kombinert med gode rammevilkår sentralt, som gir borgere muligheten til å drive næring, kan et solid næringsliv blomstre.

Økt toppstyrt næringspolitikk er ikke veien å gå for distriktene. For å sitere Arne Brimis makker Arne Hjeltnes: «Staten er ikkje best på distriktspolitikk». Det er de som bor der, som er det. Det er de private initiativene på lokalt plan som ofte utgjør grunnplanken i distriktene.

Innlegget er publisert i Finansavisen 27.7.2023.