Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Næringsliv

Unge mennesker tror velferd er noe man får, ikke noe man må skape

Unge mennesker tror velferd er noe man får, ikke noe man må skape. Mathilde Fasting i Aftenposten.

Mathilde Fasting

Publisert: 16. juni 2017

Den 1. juni kom Finn.nos jobbindeks. Den viser at halvparten av alle som jobber i privat sektor, ønsker å jobbe i offentlig sektor. Bare én av tre i offentlig sektor ønsker å finne jobb i privat sektor. Det er bra at undersøkelsen viser at offentlig sektor representerer trygghet, attraktive arbeidsplasser og konkurransedyktige lønnsbetingelser, men det er et tankekors at ikke flere ønsker å jobbe i privat sektor.

Finn.nos jobbindeks er et speilbilde av flere undersøkelser som viser at nordmenns holdninger til næringslivet er lite positive. Så kan man spørre om det er så farlig om mange nordmenn vil jobbe i offentlig sektor, og har et negativt inntrykk av bedriftene og næringslivet? Jeg mener det.

Holdninger påvirker tillit, evnen til verdiskaping, viljen til å satse, legge ned tid og arbeid og ønsker om å bidra.

Lavt omdømme hos unge

I en undersøkelse som ble gjennomført i forbindelse med dokumentarserien Office-X, ble det avdekket at næringslivet har lavt omdømme hos ungdom mellom 18 og 30 år.

De har liten forståelse for hva som skaper velferd, for sammenhengen mellom hva som skapes av verdier i norske bedrifter, og hvordan denne verdiskapingen henger sammen med den levestandarden og de velferdsgodene vi har i Norge.

Unge mennesker er født og vokst opp i en periode med store oljeinntekter, og offentlige budsjetter har i gjennomsnitt vokst med syv prosent i året de siste 20 årene. Antallet offentlig ansatte har tredoblet seg siden 1970-tallet.

Det er lenge siden nordmenn har fått føle avhengigheten av et velfungerende næringsliv utenom oljesektoren.

Myten om «griske rikinger»

I skrivende stund arbeider fire unge mennesker med Office-X. Deres oppdrag er å forklare og finne ut om det er noen sammenheng mellom verdiskaping, arbeid og velferd.

Unge mennesker tror nemlig ofte at velferd er noe man får, ikke noe man må arbeide for å skape. Mange tror også at næringslivet styrer Norge og skaper verdier til «griske rikinger,» ikke at de bryr seg om sine ansatte, tar ansvar og skaper verdier for felles velferd gjennom produksjon av varer og tjenester og skattebetaling.

Unge mennesker er fremtiden, og vi har ikke plass til alle i offentlig sektor. Dessuten en stor og levende privat sektor helt nødvendig for å finansiere velferden. Derfor er det nødvendig at mange gjør en innsats i privat sektor, som ansatte, ledere og gründere.

Betydningen av private bedrifter preller av

Selv om Erna Solberg i årets nyttårstale understreket betydningen av norske private bedrifter, ser det ut til at det preller av. Hun forklarte, med enkle ord, sammenhengen mellom verdiskaping, arbeidsplasser og gode velferdsordninger, og hun understreket hvor viktig denne forståelsen er når oljesektoren etter hvert får mindre betydning i norsk økonomi.

Det er mennesker som jobber i privat sektor, som ansatte, gründere, ledere og eiere, som er drivkraften for å skape verdier og arbeidsplasser.

Vi trenger selvsagt offentlig sektor. Den tilbyr oss velferdstjenester som vi trenger. Men vi lever ikke av staten alene. Næringslivet er motoren, uansett hvor mye offentlig sektor bidrar og utfører av tjenester.

For eksempel er det slik at om helse- og omsorgssektoren fortsetter å arbeide på samme måte som i dag, vil vi, frem mot 2040, måtte ha over én million ansatte i sektoren. Alle ungdommer som går ut i yrkeslivet, vil måtte velge en jobb i helse- og omsorgssektoren for å dekke behovet.

Det sier seg selv at det hverken er mulig eller ønskelig. Som Martin Sandbu sa på Abelias årskonferanse i begynnelsen av juni: Staten må være smart, smidig og kompetent. Det betyr at offentlige arbeidsplasser i fremtiden ikke er så sikre som de har fremstått som hittil, men de kan og bør være attraktive.

Unge må se for seg en fremtid i næringslivet

Fordi næringslivet, altså bedriftene, produserer varer og tjenester vi trenger, ansetter mennesker, betaler skatt og skaper verdier, er det alvorlig når holdningene er så lite positive.

Et samfunn som mangler en fundamental forståelse for og anerkjennelse av privat næringslivs funksjon og bidrag, er ikke et samfunn som klarer å skape verdier, og som evner å sikre en god velferd og levestandard i fremtiden.

Unge mennesker må ikke bare forstå hva næringslivet er og bidrar med. Mange av dem må også kunne se for seg en fremtid i næringslivet.

Som en av Office-X-deltagerne fikk forklart da hun besøkte Joker på Senja: Nærbutikken er like mye næringslivet som high-tech-bedriften, vindusprodusenten, frisøren, fiskeren, matvareprodusenten og alle andre som er jobber i privat sektor. De bidrar alle til verdiskapingen i Norge.

Oppdatert: Denne setningen er endret fra «Bare én av fem i offentlig sektor ønsker å finne jobb i privat sektor.» til «Bare én av tre i offentlig sektor ønsker å finne jobb i privat sektor.»

Innlegget var på trykk i Aftenposten torsdag 15. juni 2017.

Publisert: 26. september 2023
Aftenposten Arbeid Næringslivet Offentlig sektor Office X Verdiskaping
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

istockphoto.com Produktivitet
Kristin Clemet

Skurdal jukser eller misforstår

Å bedre produktiviteten i offentlig sektor, og sørge for effektiv ressursbruk, er et av de beste tiltakene vi kan gjennomføre for å få regnestykket til å gå opp.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Sparegris, synker, norsk eierskap, skatt, sparing, sparepenger, negativt
Kristin Clemet

Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?

La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk
innovasjon grunder
Lars Peder Nordbakken

Opplysning, innovasjon og varige fremskritt

Tre viktige lærdommer fra fjorårets nobelprisvinnere i økonomi.
Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk
Posten
Steinar Juel

Må tenke nytt om postbudene

Postbudene er en ressurs og kan gjøre nytte i både beredskap og eldreomsorg. Brevombæring er det eneste regjeringen har for øye i forslaget til ny postlov.
Offentlig eierskapPolitikk og samfunn
Per Christiansen

Deltidsarbeid og overtid i EØS

BREV nr. 88

EU-domstolen har i en konkret sak kommet til at arbeid i en deltidsstilling ut over avtalt deltid, skal kompenseres som overtid. Dommen har vakt begeistring i fagbevegelsen, mens arbeidsgiversiden er alarmert. Dersom dommen må sies å ha mangler, er det noe myndighetene kan gjøre med det? 
EU og EØSArbeid og sysselsetting
lederskap
Kristin Clemet

Trenger vi egentlig ledere?

Offentlige virksomheter strever ofte fordi styring og ansvar er blitt for uklart. Ledere mister handlingsrom fordi systemene rundt dem ikke fungerer godt nok.
VelferdsstatenØkonomi og velferd

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo