Feil briller til å se på Lyse gjennom, John Peter Hernes
John Peter Hernes må ta av seg «investor-brillene» og bytte dem ut med «folkevalgt-brillene» når han skal se på Lyse.
Publisert: 14. juli 2022
John Peter Hernes, investor og kommunestyrerepresentant for Høyre i Stavanger, påstår at jeg kommer med halvsannheter i min kritikk av Lyse for selskapets lave utbytteandeler og investeringer utenfor kjernevirksomheten.
Hernes kritiserer mitt innlegg på to hovedpunkter:
- Det ene er at det er for enkelt kun å se på utbytte ved en vurdering av verdiutviklingen i Lyse og sammenlignbare selskaper. Hernes trekker blant annet frem verdiutviklingen i Altibox og sammenligner denne med energidelen til Lyse.
- Det andre er at jeg visstnok fremstiller «Lyses kjernevirksomhet, energiproduksjon, som en helt risikofri butikk.»
Kritikken til Hernes er helt riktig.
Det er selvfølgelig en rekke flere parametere enn utbytte som skal til for å gjennomføre en vurdering og analyse av et selskaps verdiutvikling og forretningssuksess.
Hvems penger?
Men når Hernes reagerer som investor på mitt innlegg, avslører han seg selv.
Lyse er ikke et privateid selskap, med private aksjonærer som har investert sine egne penger, der man selv bærer konsekvensene ved tap og gevinst.
Når Lyse investerer i Altibox, som foreløpig har gått bra, eller Smartly og Noreco, som ikke har gått bra, risikerer beslutningstakerne i Lyse ikke sine egne penger.
Det er dette som er kjernen i prinsipal-agent-teorien.
Samfunnsoppdraget
Lyse, som alle andre offentlig eide kraftselskaper, oppstod som et offentlig instrument som skal forvalte felleseide og evigvarende naturressurser i form av vannkraft og monopolinntekter fra kraftdistribusjon.
Lyse har et samfunnsoppdrag og kan derfor ikke sammenlignes eller analyseres som en hvilken som helst privat bedrift. Private bedrifter og investorer har ikke engang lov til å investere i (store) vannkraftverk og kraftnett, som er Lyses hovedvirksomhet.
Og hvorfor ikke? Fordi de nettopp er felleseide naturressurser.
At disse felleseide naturressursene i noen år har lav avkastning, for eksempel sommeren i 2020, da kraftprisen var 2 øre, som Hernes bruker som eksempel, er selvfølgelig uheldig for Lyse.
Men er det uheldig for samfunnet som helhet at kraftprisene er lave i enkelte år og perioder?
Igjen avslører Hernes at han har på seg «investor-brillene» og ikke «folkevalgt-brillene».
Det kan godt tenkes at investeringer utenfor kjernevirksomheten, som blant annet finansieres ved lave(re) utbytter, kan være fornuftig i et privateid selskap og sett fra en privat investors side.
Men det er ikke like fornuftig i et offentlig eid selskap med et samfunnsoppdrag.
Feilinvesteringer og tap
Historikken til mange offentlig eide kraftselskaper er også historien om en rekke feilinvesteringer og store tap.
En masteroppgave fra UiT i 2014 undersøkte om ti kraftselskapers investeringer utenfor kjernevirksomheten var lønnsomme i perioden 2003–2012. Forfatterne fant at vektet ROI (return on investment) innen kraftselskapenes kjernevirksomhet hadde en gjennomsnittlig avkastning på 7 prosent, relaterte investeringer har gitt en gjennomsnittlig avkastning på 3 prosent, mens urelaterte investeringer har gitt en negativ gjennomsnittlig avkastning på 16 prosent.
I samme periode hadde Oslo Børs en gjennomsnittlig avkastning på 19 prosent.
Har tatt høy risiko
Som privat investor kjenner nok Hernes godt til konseptet risikojustert avkastning. Den store verdiøkningen som Lyse har hatt i Altibox, så langt, kan kun bety at Lyse også har tatt høy risiko.
Å trekke frem en foreløpig enkeltsuksess, som Altibox, er ikke et godt nok argument for at Lyse skal fortsette med å ha en industriell tilnærming med store investeringer utenfor kraftselskapets kjernevirksomhet, med ditto lave utbytter til de offentlige eierne i Rogaland.
Innlegget er publisert i Stavanger Aftenblad 12.7.2022.
Relatert
Produktiviteten er viktig
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Skurdal jukser eller misforstår
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
