Økonomisk politikk

Lønnsstøtteordningen: Mikrotankegang i makropolitikken

Vedtaket av lønnsstøtteordningen er et eksempel på hvordan mikromanagement i den økonomiske politikken gjør at en mister totaliteten av syne.

Steinar Juel

Publisert: 9. januar 2022

NHOs sjeføkonom Øystein Dørum hadde 4. januar en tankevekkende kronikk om lønnsstøtteordningens tilblivelse. Han peker på at slike ordninger har uheldige sider fordi arbeidskraften (og kapitalen) låses inne i noen eksisterende bedrifter. Det gjøres nå i en situasjon hvor mange andre bedrifter sliter med å få tak i nok arbeidskraft. Det er lett å være enig med Dørum i det uheldige ved å snekre sammen ganske omfattende ordninger som dette i full fart uten særlige konsekvensvurderinger.

Vedtaket av lønnsstøtteordningen er et eksempel på hvordan mikromanagement i den økonomiske politikken gjør at en mister totaliteten av syne.

Det bør ikke være et mål for den økonomiske politikken å hjelpe noen bedrifter til å holde på den arbeidskraften de har. Det er til ulempe for andre bedrifter og offentlige enheter som søker etter mer arbeidskraft. For landet bidrar det til høyere lønnsvekst og inflasjon.

Da Norge ble nedstengt våren 2020 var det gode argumenter for å etablere ordninger som gjorde at bedrifter ikke gikk unødvendig konkurs. Formålet var ikke å redde eierne, men å sikre at folk raskt kunne kom tilbake i jobb etter en kort nedstengning.

Etter snart to år er situasjonen annerledes. Tilgangen på arbeidskraft fra utlandet kan være varig redusert. Den kapasiteten det vil være marked for innen enkeltnæringer kan være lavere, høyere eller annerledes enn den var i 2019.

Derfor bør en nå slutte med mikrostyring ut fra en idé om at høsten 2019 er det som vil bli normalen fremover.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 7.1.2022.

mer om koronahåndteringen:

Jon Nicolaisen

Stagflasjon i pandemiens tid

Vi må trolig lære oss å leve med pandemien som et vedvarende fenomen. Det gir lavere vekstkraft. Knapphet på varer og energi vil gjenta seg. Løsningen er ikke å bruke enda mer oljepenger. Da risikerer vi en større renteøkning for vanlige folk.

Økonomisk politikkNorsk politikkØkonomi og velferd

Kristin Clemet

Hjem til jul

Hva er det som driver debatten i en retning som gjør at hjemmene fremstilles som et så farlig sted?

Politikk og samfunn

Steinar Juel

Dyp økonomisk krise – hvor er krisen?

Støtteordningene bør være helt avviklet når samfunnet åpner opp igjen, det vil si at de bør trappes ned noe i forkant. Jeg er svært usikker på om det kommer til å skje når konkursene sannsynligvis øker, og flere av de permitterte blir helt ledige, skriver Steinar Juel.

Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd

Relatert

Kristin Clemet

Produktiviteten er viktig

I Klassekampen 16. januar skriver Arne Helge Øverjordet at jeg, i en artikkel jeg skrev 14. januar, gjerne vil «gi et dårlig inntrykk av produktiviteten i Norge». Han gjengir meg også upresist.

Økonomisk politikkØkonomi og velferd

Per Christiansen

EU og økonomi

DOBBELTBREV nr. 93

EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.

Økonomi og velferdEU og EØS

Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.

InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS

Kristin Clemet

Skurdal jukser eller misforstår

Å bedre produktiviteten i offentlig sektor, og sørge for effektiv ressursbruk, er et av de beste tiltakene vi kan gjennomføre for å få regnestykket til å gå opp.

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Kristin Clemet

Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?

La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.

Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk

Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.

PopulismeEU og EØS