Ikke i Norges interesse å undergrave investorers sikkerhet mot konfiskering
At Norge som stor investor skal garantere for konsekvensene av å konfiskere et annet lands utenlandsinvesteringer, virker ikke gjennomtenkt.
Publisert: 21. november 2025
Det var klokt av finansminister Jens Stoltenberg (Ap) å avvise forslaget fra økonomene Håvard Halland og Knut Anton Mork om at Norge bør garantere for et planlagt EU-lån til fordel for Ukraina. Lånet er tenkt tatt opp med pant i frosne russiske aktiva i Europa.
Mange EU-land, også store som Frankrike, Italia og Spania, har høy statsgjeld og store underskudd på statsbudsjettet. Derfor har EU en stund lett etter mekanismer for å bruke de russiske aktiva som er frosset i Europa, til å finansiere sin støtte til Ukrainas forsvarskrig mot Russland. Opplegget det nå jobbes med, er å ta opp et felles EU-lån på 140 milliarder euro med pant i de russiske aktiva som er frosset i den belgiske depotbanken Euroclear, og gi det som et rentefritt lån til Ukraina.
Renten på lånet er tenkt finansiert ved bruk av avkastningen på de russiske aktiva, og tilbakebetalingen baseres på fremtidige krigserstatninger fra Russland.
Belgia, som selv har høy statlig gjeld, og hvor Euroclear er hjemmehørende, vil forståelig nok ikke stå for hele risikoen dersom, eller når, det etter en krigsavslutning kommer et søksmål fra en russisk regjering. En ting er å fryse andre lands finansielle aktiva, en annen ting er de facto å beslaglegge dem.
Det er mildt sagt uklart om Russland noen gang vil gå med på krigserstatning til Ukraina.
Den belgiske regjeringen krever derfor at EU-landene må stille garantier slik at Belgia ikke blir sittende med ansvaret. Samtidig vil garantier for en høyrisiko konstruksjon som dette lett belaste kredittverdigheten til garantilandene, noe landene for enhver pris vil unngå.
Det er derfor ikke overraskende at forslaget fra Halland og Mork ble omfavnet av flere EU-land.
Jeg er sterk tilhenger av å støtte Ukraina med det som er nødvendig og mulig for å sikre at landet ikke valses ned av Russland. Men at vi som en stor investor skal garantere for konsekvensene av å konfiskere et annet lands utenlandsinvesteringer, virker ikke gjennomtenkt.
Det er ikke i Norges interesse å undergrave investorers sikkerhet mot konfiskering, selv ikke når motivet er å støtte Ukraina og straffe Russland for landets angrep mot sin fredelige nabo.
Vi bør heller ikke garantere for kapital vi selv ikke er med på å bestemme hvordan skal disponeres.
Jeg er derimot gjerne med på å øke støtten til Ukraina utover de 85 milliarder kronene som nå ligger i statsbudsjettet for 2026, dersom pengene kan brukes på en fornuftig måte for å sikre Ukrainas eksistens.
Norge bør med sine finansielle muskler være ledende i å støtte Ukrainas kamp finansielt, men uten å bidra til å skjære over den grenen som vår finansielle styrke hviler på.
Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 19.11.2025.
Relatert
Skurdal jukser eller misforstår
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
USA mot EU – Monroe mot Mercosur
Er EUs tollunion alene, noe for Norge?
Frihandel er handel mellom land i et område uten toll eller kvantitative restriksjoner. Slike land kan også danne en tollunion, det vil si å ha en felles handelspolitikk. Toll er dessverre aktuelt igjen på grunn av America First-politikken. Spørsmålet i overskriften skyldes EUs beskyttelsestiltak etter EØS-avtalen mot norsk og islandsk eksport av ferrolegeringer til EU.
Norske produsenter tjener på EUs tiltak
