Offentlig sløsing må tas seriøst
Jeg trekker frem mer enn 50 eksempler på sløsing i Oslo kommune. Finansbyrådens svar er nedslående.
Publisert: 26. februar 2023
Finansbyråd Einar Wilhelmsens svar på min kronikk og rapport om sløsing og økonomisk styring i Oslo kommune er et godt eksempel på de partipolitiske fallgruvene som mange folkevalgte politikere går i når de får kritikk.
MDG-byrådens hovedpoeng er at min kronikk «skjemmes av ideologisk slagside og feilslutninger», fordi jeg er medlem i Høyre og jobber i «høyresidens tenketank Civita».
Wilhelmsen peker på at Høyrebyrådets «serviettregnestykke» om Fornebubanen «ble kontant avvist» av sittende byråd, mens han hevder at Civita mener at «veien til mer effektive tjenester er kutt i kvalitet og velferd».
50 eksempler
Wilhelmsen burde ta av seg «partibrillene» og legge valgkampretorikken fra seg når han leser min rapport. Der er det mer enn 50 eksempler på sløsing og dårlig økonomisk styring i Oslo kommune, fra både det nåværende rødgrønne byrådet og fra tidligere byråd.
I rapporten har jeg også bevisst unngått eksempler hvor det er politisk eller ideologisk uenighet om hvorvidt noe er «sløsing», som for eksempel det rødgrønne byrådets sykkelsatsing eller gratis kjernetid i barnehager og AKS til husholdninger med god inntekt.
Det er derfor nedslående og foruroligende at finansbyrådens hovedpoeng er at min kritikk nærmest ikke er legitim bare fordi jeg er medlem av et politisk parti.
Ekstra spesielt tidspunkt
Wilhelmsen er altså mer opptatt av hvem som sier noe, enn hva som blir sagt. Dette vitner dessverre om den manglende respekten som mange av våre folkevalgte og ledere i offentlige virksomheter har til skattebetalerne når mediene stadig rapporterer om offentlige prosjekter som sprekker, eller andre eksempler på sløsing.
En slik holdning er ekstra spesiell i en tid hvor husholdninger og bedrifter må snu på hver krone på grunn av økte renter og inflasjon, mens pengene renner inn til staten og offentlig sektor, som til og med er lovet kompensasjon for prisveksten.
Innlegget er publisert i Aftenposten 24.2.2023.
Relatert
Produktiviteten er viktig
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Skurdal jukser eller misforstår
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
