Hvorfor blir det stadig mindre krig mellom stater i verden? Og hvorfor blir vi ikke kvitt problemet med borgerkriger? I dette Civita-notatet legger statsviter og fredsforsker Indra de Soysa fram sin seneste forskning om kapitalismens forhold til væpnet konflikt. Hvilke elementer i kapitalismen har sammenheng med sannsynligheten for konflikter mellom stater og internt i stater?
Relatert
USA tar Grønland. Hva så?
Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.
InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS
Mannen som reddet Oslo
17. november er det 150 år siden oberst Birger Kristian Eriksen ble født i Moskenes. For norsk etterkrigshistorie er det vanskelig å overdrive hans betydning.
Politikk og samfunnForsvar og sikkerhet
«Visst fanden skal det skytes med skarpt». Med disse ordene ble oberst Eriksen en legende.
Senkningen av Blücher er kanskje den enkeltstående episoden som i størst grad har preget Norges hukommelse. Filmen «Blücher» skildrer dette mesterlig.
Politikk og samfunnForsvar og sikkerhet
Da Vesten vant den kalde krigen
Når vi markerer 50-årsdagen for Helsinki Final Act, minnes vi amerikansk lederskap og Vesten på sitt beste.
IdeerDemokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet
Finansinvestorer i flokk
Når «alle» mener at et finansobjekt er for høyt priset, hvorfor tar det så lang tid før prisen korrigeres ned?
USAØkonomiske systemer og modeller
Hard makt er vanskelig å bruke i praksis
Det kan virke som de som tror på hard makt alene, ikke er spesielt demokratiske. Motsatt gjør de som tror på myk makt alene demokratiet utsatt og sårbart.
UtenrikspolitikkInternasjonaltForsvar og sikkerhet