Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomiske systemer og modeller

Markedsøkonomien er best

Jeg skal innrømme det: Jeg tror markedsøkonomien er en ganske god oppfinnelse, og at den fortsatt er det beste økonomiske systemet vi kjenner.

Kristin Clemet

Publisert: 7. januar 2017

Min artikkel i Morgenbladet 9. desember om at «Vi lever av å dekke andres behov», har tydeligvis provosert Ola Innset og Sigurd Hverven, som mener jeg oppfører meg som en «markedsmisjonær» (23. desember).

Og jeg skal innrømme det: Jeg tror markedsøkonomien er en ganske god oppfinnelse, og at den fortsatt er det beste økonomiske systemet vi kjenner.Jeg mener ikke, slik Innset og Hverven påstår, at «profittmotivet er drivkraften bak praktisk talt alt som er bra i menneskehetens historie». Jeg vet om veldig mye som er bra, og som ikke har noe med hverken staten eller markedet å gjøre. Men jeg syns ikke de treffer så godt når de bruker velferdsstaten som eksempel. De har riktig nok rett i at den ikke kom til fordi noen trodde de kunne tjene penger på den. Men den ble i høy grad mulig fordi noen tjente penger på noe annet. Den moderne handelskapitalismen ledet til en enorm velstandsvekst, som har gjort det mulig å finansiere velferdsstaten.

Innset og Hvervens problematisering av begrepet «behov» kan være filosofisk interessant, men ikke så veldig nyttig. Selvsagt har de rett i at vi i et så velstående samfunn som vårt, kjøper og ønsker oss en hel masse ting vi ikke egentlig har behov for. Men problemet oppstår når de skal operasjonalisere denne innsikten, for hvem skal bestemme hva vi har behov for? Forestiller de seg en ny form for planøkonomi, der staten bestemmer hva vi har behov for?

Innset og Hverven mener at det ikke er åpenbart at man skal kunne tjene penger på det de omtaler som «grunnleggende behov». Men igjen må jeg da spørre: Hvem skal definere hva som er et grunnleggende behov? Skal det være forbudt å tjene penger på å selge mat, produsere klær, bygge en bolig eller utgi aviser som gjør det mulig å bruke ytringsfriheten vår? Jeg syns ikke det.

Et avgjørende skille mellom Innset/Hverven og meg kommer frem på slutten av deres innlegg: De mener at penger som går til profitt, er en bortkastet «ekstrakostnad» som alternativt kunne vært brukt til å produsere mer. Det betyr at de, grunnleggende sett, ikke tror at markedsøkonomi og konkurranse bidrar til innovasjon og mest mulig effektiv ressursbruk, og dermed avviser de hele ideen bak dette økonomiske systemet. Så da blir jo spørsmålet hvilket alternativ de har. Hvilket annet økonomisk system kunne fungert bedre?

Markedsøkonomien fungerer selvsagt ikke perfekt, og den kan ikke brukes til alt. Det finnes både styringssvikt og markedssvikt som må korrigeres, og markedet sikrer ikke den fordelingen vi mener er rettferdig. Men det er nettopp den velstanden markedet skaper, som gjør det mulig å finansiere en omfattende velferdsstat og skattefinansiert tilgang til utdanning og helse for alle. Etter min mening er dette noe av kjernen i den nordiske modellens suksess: Kombinasjonen av en fri og velfungerende markedsøkonomi, rettsstaten, en god velferdsstat og et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet.

Ola Innset har bakgrunn fra Rødt. Det er nå det eneste partiet som ikke fullt ut har anerkjent markedsøkonomien som det beste økonomiske systemet vi kjenner. Men det er fortsatt veldig uklart hva Innsets og Rødts alternativ er, bortsett fra symbolpolitiske utfall mot noen av dem som tilbyr omsorgstjenester i Oslo.

Innlegget er publisert i Morgenbladet 6.1.17.

Publisert: 3. oktober 2023
Markedsøkonomi
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Lysbære, lyspære som knuser, problem, innovasjon, gründere
Kristin Clemet

Produktiviteten er viktig

I Klassekampen 16. januar skriver Arne Helge Øverjordet at jeg, i en artikkel jeg skrev 14. januar, gjerne vil «gi et dårlig inntrykk av produktiviteten i Norge». Han gjengir meg også upresist.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Euro, valuta, penge, penger, europa
Per Christiansen

EU og økonomi

DOBBELTBREV nr. 93

EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
Økonomi og velferdEU og EØS
Grønland
Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.
InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS
istockphoto.com Produktivitet
Kristin Clemet

Skurdal jukser eller misforstår

Å bedre produktiviteten i offentlig sektor, og sørge for effektiv ressursbruk, er et av de beste tiltakene vi kan gjennomføre for å få regnestykket til å gå opp.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Sparegris, synker, norsk eierskap, skatt, sparing, sparepenger, negativt
Kristin Clemet

Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?

La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk
EU, Europa, forsvar, millitære, forsvarssamarbeid,
Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.
PopulismeEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo