Private og offentlige sykehjem – igjen
Dessverre er det mangelfulle data på hvordan norske sykehjem driver, enten de er kommunale, ideelle eller kommersielle.
Publisert: 8. april 2022
Anders Kvale Havig og Brooke A. Hollisters svar til meg 2. april tolker jeg som en innrømmelse av at det ikke er så enkelt å overføre amerikanske erfaringer med private sykehjem på norske forhold, slik de gjorde i en kronikk 28. mars. Skal en bruke erfaringer fra et annet land, må en sannsynliggjøre at det er ganske sammenlignbare forhold.
Sykehjemmenes adferd påvirkes sterkt av reguleringene de er underlagt, av hvordan arbeidsmarkedet er organisert, og av om sykehjemmene er brukerfinansierte eller skattefinansierte. På alle disse områdene er det store forskjeller mellom Norge og USA.
Dessverre er det mangelfulle data på hvordan norske sykehjem driver, enten de er kommunale, ideelle eller kommersielle. Det er mer data for dette i Sverige, og forholdene der ligner mer på de norske. I sum er erfaringene fra Sverige at de private kommersielle driver mer effektivt enn offentlige sykehjem, og at kvaliteten er cirka den samme. På noen kvalitetsindikatorer scorer kommersielle bedre enn offentlige, på andre, det som kalles strukturindikatorer, noe lavere. Havig og Hollister legger mest vekt på strukturindikatorene, som består av antall ansatte, deres utdannelse mv.
Når en driver en virksomhet, er hovedmålet å levere god kvalitet ved å bruke produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital på en mest mulig effektiv måte. Antall ansatte og antallet med et visst utdannelsesnivå er derfor ikke i seg selv noe godt mål på kvalitet. Mange ansatte kan være et tegn på ineffektiv drift.
En kollega i Civita har for eksempel funnet ut at vi i Norge har svært mange flere sykepleiere per innbyggere enn i Sverige. (Torstein Ulsrød: «Hvorfor trenger Norge flere sykepleiere enn nesten alle andre land?»). Under pandemien kom det også frem at kravet til antall intensivsykepleiere per intensivplass i Norge er rundt det dobbelte av i Sverige.
Det er høyst uklart om vi får mer igjen i form av bedre tjenester.
Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 5.4.22.
Relatert
Produktiviteten er viktig
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Skurdal jukser eller misforstår
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
