Å kaste penger etter kakser
Det er med andre ord ingen partier som har «kastet penger etter kakser». Snarere vil rødgrønne partier ta inn enda mer i skatt, mens den sittende regjeringen foreløpig har brukt syv år på å ta mer med den ene hånden og gi mindre med den andre, slik at resultatet har blitt at de som eier bedrifter, betaler mer skatt enn noen gang.
Publisert: 3. september 2020
VGs podcast Giæver og gjengen hadde sist fredag Hadia Tajik som gjest. Episoden het «Hadia Tajik om politisk ukultur, likheten med Høyre og å kaste penger etter kakser». Tajik repeterer et slagord som vi ofte hører fra venstresiden, om at regjeringen har «kastet penger etter kakser». Det er kanskje, som gjestevert Thomas Giertsen sa, morsomt som en slags reklame. Men innholdsmessig er det ganske tomt.
Tajik sier at formuesskatten er kuttet, men det er en sannhet med modifikasjoner. Hun unnlater å si at den også har økt. Fra 2013 til 2020 har inntektene til staten fra formuesskatten på arbeidende kapital, det vil si den skatten som de som eier bedrifter betaler for sitt eierskap, økt fra 6,7 mrd. kroner til 10,2 mrd. kroner. Satsen ble satt ned fra 1,1 prosent til 0,85 prosent i denne perioden, men verdsettelsesgrunnlaget ble økt mer enn reduksjonen i satsen. Kun de som bare har hatt aksjer i hele perioden, kan ha fått lettelser, fordi verdsettelsen for aksjer har fått noe mer rabatt.
I tillegg har utbytteskatten økt fra litt over åtte milliarder kroner i 2013 til rundt 21 milliarder i 2020. Den totale eierbeskatningen for «kakser» og andre som eier bedrifter, har altså økt. Siden skattereformen 2005/06 er den mer enn tidoblet. Om noen har fått lettelser de siste syv årene, er det boligeiere, fordi satsen er satt ned og bunnfradraget er satt opp.
Likevel vil Tajik og hennes parti øke skatten enda mer, dersom de vinner valget neste år. Arbeiderpartiet forslår å øke satsen fra 0,85 prosent til 1,1 prosent, og til 1,2 prosent for formuer over ti millioner kroner. Det er en økning av formuesskatten på 41 prosent.
De aktuelle partiene som Arbeiderpartiet kan komme i forhandlinger med, har i sine alternative budsjetter foreslått enda større økninger. Rødt vil ha en sats på 1,25 prosent for formuer over ti millioner kroner og 1,4 prosent fra 100 millioner kroner. SV vil ha 1,3 prosent for formuer over 20 millioner kroner. Begge partiene vil avvikle verdsettelsesrabattene. MDG har tilsvarende forslag som Rødt og SV. Det eneste partiet som vil ha lettelser, er Senterpartiet. De vil riktignok også øke satsen til 1 prosent, men de vil også øke verdsettelsesrabattene.
Det er med andre ord ingen partier som har «kastet penger etter kakser». Snarere vil rødgrønne partier ta inn enda mer i skatt, mens den sittende regjeringen foreløpig har brukt syv år på å ta mer med den ene hånden og gi mindre med den andre, slik at resultatet har blitt at de som eier bedrifter, betaler mer skatt enn noen gang. Tallenes tale viser altså det motsatte av hva Hadia Tajik påstår.
Innlegget er på trykk i VG 1.9.2020. Se også:
Temaside: Civita om formuesskatt
Relatert
Produktiviteten er viktig
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Skurdal jukser eller misforstår
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
