Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi og velferd

Agenda som stedfortreder for Arbeiderpartiet

Diskusjonen om fritaksmetoden startet ved at jeg i et innlegg kommenterte Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajiks artikkel. Jeg har ikke hørt noe fra Ap. Agendas Hannah Gitmark kom inn som stedfortreder, skriver Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

Steinar Juel

Publisert: 10. desember 2020

I siste innlegg fra Hannah Gitmark i Agenda om bedriftsbeskatningssystemet (DN 3. desember ) kommenterer hun endelig kjernen i begrunnelsen for fritaksmetoden. Det er å stimulere til at overskudd blir brukt til investeringer i bedrifter, enten i egne bedrifter eller bedrifter andre er hovedeiere av. Men vi vet, ifølge Gitmark, fint lite om overskuddene blir investert passivt eller aktivt, om de har sysselsettingseffekter eller om investeringene skjer i Norge.

Det stemmer ikke. Hvordan bedrifter investerer sin kapital vet vi mye om, fordi det fremgår av regnskapene. Tilbakeholdte overskudd investeres i egne bedrifter, noe også i utlandet, eller i andres bedrifter. Det siste regner jeg med er det Gitmark kaller passive investeringer.

For å sikre kapital til lovende oppstartsbedrifter, eller til etablerte bedrifter som skal ekspandere eller omstilles, har passive investorer en svært viktig rolle. Når flere investorer går inn med «passiv» kapital, spres risikoen, enten de investerer enkeltvis eller via ulike investeringsfond. At denne type investorer og fond finnes, er svært viktig for at lovende bedrifter skal kunne vokse, og for at eksisterende bedrifter skal kunne omstilles.

Fritaksmetoden sikrer at tilbakeholdte overskudd lett kan flyttes dit investorene antar at de kan gjøre mest nytte, dit avkastningen antas å være høyest.

De tilbakeholdte overskuddene syltes ikke ned i pengebinger i bedriftene.

Diskusjonen om fritaksmetoden startet ved at jeg i et innlegg kommenterte Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajiks artikkel i DN 23. november , der hun uttrykte stor skepsis til det nåværende skattesystemet for bedrifter. Hennes kritikk gikk langt utover det en finner igjen i Aps politiske program og alternative budsjett for 2021. Jeg stilte spørsmålet om hva Ap egentlig mener, og jeg lurte på om hun synes det var for mye egenkapital i norske bedrifter.

Jeg har ikke hørt noe fra Ap. Agendas Hannah Gitmark kom inn som stedfortreder.

Det er tre observasjoner jeg gjør i denne forbindelse:

  • For det første at Agenda er så sterkt bundet til Arbeiderpartiet at de tar på seg stedfortrederroller.
  • For det andre at det fortsatt er høyst uklart hva Arbeiderpartiet vil med selskapsbeskatningen og fritaksmetoden.
  • For det tredje at tilgangen på og kanaliseringen av egenkapital ikke er noe Arbeiderpartiet (eller bare Agenda?) lenger er særlig opptatt av.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 8. desember 2020.

Publisert: 7. desember 2022
Utbytteskatt Skattesystem
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Lysbære, lyspære som knuser, problem, innovasjon, gründere
Kristin Clemet

Produktiviteten er viktig

I Klassekampen 16. januar skriver Arne Helge Øverjordet at jeg, i en artikkel jeg skrev 14. januar, gjerne vil «gi et dårlig inntrykk av produktiviteten i Norge». Han gjengir meg også upresist.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Euro, valuta, penge, penger, europa
Per Christiansen

EU og økonomi

DOBBELTBREV nr. 93

EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
Økonomi og velferdEU og EØS
Grønland
Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.
InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS
istockphoto.com Produktivitet
Kristin Clemet

Skurdal jukser eller misforstår

Å bedre produktiviteten i offentlig sektor, og sørge for effektiv ressursbruk, er et av de beste tiltakene vi kan gjennomføre for å få regnestykket til å gå opp.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Sparegris, synker, norsk eierskap, skatt, sparing, sparepenger, negativt
Kristin Clemet

Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?

La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk
EU, Europa, forsvar, millitære, forsvarssamarbeid,
Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.
PopulismeEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo