Bergs regnestykker hjelper ingen eiere
Selskapsskatten har gått ned, til gagn for ansatte og for utenlandske, offentlige og private norske eiere. De eneste som måtte betale for selskapsskattekuttet, er norske private eiere, med økt formues- og utbytteskatt.
Publisert: 29. mars 2023
Kristoffer Berg påstår at vi ikke forteller hele sannheten om eierbeskatningen i Norge (innlegg i DN 25. mars). Men han presenterer selv regneeksempler som er vanskelige å forstå.
Berg omgjør nominell skatt til realverdier, men skriver samtidig om uendret nominelt utbytte. Han burde vite at det gir liten mening å blande sammen reelle og nominelle verdier i et regnestykke på denne måten.
Dessuten ser han på en aksjeportefølje og ikke på formuesaktiva som næringseiendom eller sekundærboliger.
Vi vet selvsagt at selskapsskatten har gått ned. Det har kommet både ansatte, private norske eiere, utenlandske eiere og offentlige eide selskaper til gode. Hvordan gevinsten skal fordeles, strides forskningen om.
Den eneste gruppen som har måttet betale for reduksjonen i selskapsskatten, er norske private eiere, mens utenlandske eiere og offentlig eide selskaper har gått fri. De to siste årene er utbytteskatten økt med seks prosentpoeng uten at selskapsskatten samtidig er redusert.
Mange norske private eiere ville nok gladelig gått tilbake til det gamle regimet – med en lavere eierbeskatning og høyere selskapsskatt.
Berg overser også at det er stor forskjell på å betale en gitt prosent skatt av en gitt inntekt og å betale skatt på aktiva som skattlegges enten de gir netto avkastning eller tap.
Også nullrentepolitikken bør nevnes. Den har i mange år ført til en voldsom stigning i verdien på verdipapirer og realaktiva, som igjen har ført til økt formuesskatt, uten at avkastningen har økt tilsvarende.
Dette har ikke minst mange norske eiere av bedriftslokaler, hoteller og kontorer fått merke.
De fleste bedrifter trenger tak over hodet, og selv om taket verdsettes høyere, gir ikke det automatisk økt inntekt fra kundene. Sammen med regelendringer gjør det at eierbeskatningen for norsk privat næringsliv reelt er blitt vesentlig skjerpet etter 2013.
Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 27.3.2023.
Relatert
Produktiviteten er viktig
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Skurdal jukser eller misforstår
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
