Formuesskatt

Formuesskatt

Det ikke er mulig å være nullskatteyter over tid i Norge hvis man eier bedrifter og har formuen sin i arbeidende kapital, skriver Mathilde Fasting.

Mathilde Fasting

Publisert: 30. mai 2020

Thor Erik Braadland skriver i et innlegg fredag 22. mai at jeg bløffer om formuesskatten. Han mener at det ikke er riktig at eiere må ta ut utbytte for å betale formuesskatt, at flere andre land har formuesskatt og at jeg unnlater å nevne at mange land har eiendomsskatt.

For å ta det siste først: Norge er i en særstilling i Europa, fordi eierne av bedriftene må betale formuesskatt av verdier de har i bedriftene sine. Denne ordningen er det ingen andre land i EU/EØS som har i samme omfang som Norge. Det er riktig at mange land har eiendomsskatt. Det har vi også i Norge i mange kommuner.

For det andre er det utbyttene fra bedriftene som finansierer formuesskatten over tid. Sammenhengen ses tydelig når en ser på provenyet fra formuesskatten og fra utbytteskatten. Formuesskatten på arbeidende kapital, altså på næringsvirksomhet og bedrifter, har økt fra 2,2 mrd. kr. (nominelt) i 2005 til 10,6 mrd. kr. i 2020. Samtidig har utbytteskatten gått fra 0 i 2005 til 21 mrd.

kr. i 2020. Dette betyr at eierbeskatningen er 14 ganger høyere nå enn i 2005 i nominelle kroner. For ordens skyld har ikke formuesskatten for private aktiva økt på samme måten. Den har vært relativt stabil siden 2013.

Til sist mener Braadland at fjerning av formuesskatten vil føre til at mennesker med formue blir nullskatteytere. Jeg har analysert ligningstall og skattebidrag i perioden fra 2005 til 2015 fra en database BI har utarbeidet. Konklusjonen i denne analysen er at det ikke er mulig å være nullskatteyter over tid i Norge hvis man eier bedrifter og har formuen sin i arbeidende kapital.

Innlegget er på trykk i Dagsavisen 28.5.20. Se også:

Temaside: Civita om formuesskatt

Relatert

Kristin Clemet

Produktiviteten er viktig

I Klassekampen 16. januar skriver Arne Helge Øverjordet at jeg, i en artikkel jeg skrev 14. januar, gjerne vil «gi et dårlig inntrykk av produktiviteten i Norge». Han gjengir meg også upresist.

Økonomisk politikkØkonomi og velferd

Per Christiansen

EU og økonomi

DOBBELTBREV nr. 93

EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.

Økonomi og velferdEU og EØS

Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.

InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS

Kristin Clemet

Skurdal jukser eller misforstår

Å bedre produktiviteten i offentlig sektor, og sørge for effektiv ressursbruk, er et av de beste tiltakene vi kan gjennomføre for å få regnestykket til å gå opp.

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Kristin Clemet

Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?

La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.

Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk

Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.

PopulismeEU og EØS