Formuesskatt bremser omstillingen
Det er en god start at Kapitaltilgangsutvalget anerkjenner at norske investorer og bedriftseiere er viktige for utviklingen om omstillingen av norsk næringsliv, skriver Mathilde Fasting i DN.
Publisert: 10. mars 2018
Bedriftenes tilgang til kapital avhenger stort sett ikke av et diffust og personuavhengig «marked», men av individuelle beslutninger. Derfor er det bra at Kapitaltilgangsutvalget har tatt dette som utgangspunkt i sin beskrivelse av det norske kapitalmarkedet. I motsetning til Scheel-utvalget, som i sin utredning av skattesystemet i det store og hele antok at kapitalmarkedene er perfekte, og at ethvert godt prosjekt finner sin finansiering «der ute», er forutsetningen for dette utvalget at investorene ofte investerer i det markedet de kjenner best.
Norske investorer investerer i Norge, og de fleste prosjekter og bedrifter som er på jakt etter penger opp til 20 millioner, må finne dem i Norge.
20 millioner er for mye til å bare spørre familie og venner, eller ta opp lån med sikkerhet i hus og hjem, samtidig er det for lite for utenlandske investorer. Det kan høres trivielt ut, men alle bedrifter starter som små, og alle prosjekter i eksisterende bedrifter starter også med en idé og et spørsmål: Skal vi satse, ta denne risikoen, eller skal vi la være?
Aktiviteten i emisjonsmarkedet er ifølge utvalget redusert de siste årene. Det burde vært motsatt, dersom vi mener alvor med nyskapning og omstilling.
Dessuten peker Kapitaltilgangsutvalget på at små og mellomstore bedrifter har vanskeligere for å få lån enn før på grunn av strengere regler. For oppstartsbedrifter er det enda vanskeligere. Samtidig er statens virkemiddelapparat svært fragmentert, og Argentum, som opprinnelig skulle skaffe til veie kapital til nye vekstbedrifter, har i dag mesteparten av sin portefølje plassert i aktive eierfond i Norge og Nord-Europa, og opererer i et kapitalmarked som fungerer.
Resultatet er at risikokapital under 20 millioner må komme fra eierne av bedriftene, deres nettverk eller fra investorer som vil satse på gründere og såkornbedrifter.
Det er ikke mange norske investorer som kan løfte gode prosjekter økonomisk og deretter stå ved investeringene frem til bedriften eller prosjektet er levedyktig, kan vokse og tjene penger. Når vi snakker om omstilling, er det her vi må starte.
Norge er i en særstilling når det gjelder eierskap. Riktignok er Norge et rikt land med mye kapital, men mens husholdningene i Norge eier rundt ti prosent av den samlede finanskapitalen og staten eier 90 prosent, er forholdet stikk motsatt i Sverige og i Danmark. Norge har svært få kapitalister og investorer.
I tillegg har det utenlandske eierskapet på Oslo Børs økt fra 18 prosent i 1984 til 37 prosent i 2016. I det unoterte markedet, der alle bedrifter starter, er det norske eierskapet større, men bare 0,1 prosent av bedriftene i Norge har flere enn 250 ansatte. Vi er et land med småbedrifter.
Hva kan så gjøres?
For det første er det en god start at Kapitaltilgangsutvalget anerkjenner at norske investorer og bedriftseiere er viktige for utviklingen om omstillingen av norsk næringsliv. Det er ikke en oppgave vi kan overlate til staten og til utenlandske investorer.
Dernest er utvalget det første på lang tid som foreslår å fjerne formuesskatten og som ser det som en skatt på norsk eierskap og investeringer, ikke som en omfordelingsskatt. Skatt betyr noe for hvordan investeringer skjer, og nordmenn har desidert mesteparten av sin formue i egen bolig, ikke i finansinvesteringer og aksjer. Det burde de hatt mer av.
Samtidig må man også erkjenne at det i et land med fem millioner innbyggere ikke vil bli mange profesjonelle investorer og eiere med finansiell kapasitet til å bygge store bedrifter. Derfor er det enda viktigere å passe på dem som er der og sørge for at det i fremtiden blir flere, ikke færre.
Det sitter nok langt inne politisk å gjøre noe med beskatningen av nordmenns boliger, men det burde ikke gjøre det når det gjelder formuesbeskatning av «arbeidende kapital».
Frankrike er i ferd med å erstatte sin formuesskatt med en statlig eiendomsskatt. Det kan også Norge gjøre.
Artikkelen er på trykk i Dagens Næringsliv 8.3.18.
Relatert
Produktiviteten er viktig
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Skurdal jukser eller misforstår
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
